Lucas 9
1 Jesus reuniu os doze discípulos. Ele lhes deu poder e autoridade para expulsar todos os demônios e a capacidade para curar doenças.
Jesus kalla i hop dei tolv, og gav deim magt og velde yver alle vonde ånder, og til å lækja sjukdomar.
2 Em seguida, ele os enviou para anunciar o Reino de Deus e para curar os doentes.
So sende han deim ut, so dei skulde forkynna Guds rike og gjera sjuke gode att,
3 Ele lhes disse: “Não levem nada com vocês para a viagem. Nem bengala para se apoiar, nem sacolas, pães, dinheiro, nem mesmo qualquer peça a mais de roupa.
og han sagde til deim: «Tak ingen ting med dykk på vegen, ikkje stav, ikkje skreppa, ikkje brød, ikkje pengar! Ikkje heller skal de hava tvo trøyor!
4 Fiquem na casa em que vocês forem recebidos, até irem embora da cidade.
Når de kjem inn i eit hus, so ver der, og flytt ikkje ifrå att, fyrr de fer lenger!
5 Se as pessoas se recusarem a recebê-los, tirem até mesmo o pó daquela cidade que esteja em seus pés. Ao fazer isso, vocês estarão dando um aviso de protesto contra elas.”
Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk, so far burt frå den bygdi, og rist dusti av føterne dykkar! Det skal vera eit vitnemål mot deim.»
6 Os discípulos saíram e viajaram pelas vilas ao redor, anunciando o evangelho e curando em todos os lugares pelos quais eles passavam.
So tok dei ut og for ikring frå grend til grend og forkynte evangeliet, og lækte folk kvar dei kom.
7 Herodes, o tetrarca da Galileia, ouviu tudo que estava acontecendo e ficou muito confuso. Algumas pessoas diziam que João Batista havia ressuscitado.
Herodes, fylkeskongen, fekk høyra um alt det som hende; då visste han ikkje kva han skulde tru; for sume sagde: «Johannes er vekt upp frå dei daude!»
8 Outras diziam que Elias tinha aparecido. Outras, ainda, que um dos antigos profetas havia ressuscitado.
sume: «Elia hev synt seg!» andre: «Ein av dei gamle profetarne hev stade upp att!»
9 Herodes disse: “Não há dúvida, eu decapitei João. Então, quem é esse homem sobre quem ouço todas essas coisas?” E ele tentou pensar em uma maneira de encontrar Jesus.
«Johannes hev eg hogge hovudet av, » sagde Herodes; «kva er so dette for ein, som eg høyrer sovore um?» Og han freista å få sjå honom.
10 Quando os apóstolos retornaram, contaram a Jesus tudo o que tinham feito. Em seguida, Jesus e os apóstolos foram para uma cidade chamada Betsaida.
Då apostlarne kom att, fortalde dei Jesus alt dei hadde gjort. Då tok han deim med seg burt til ein by som heiter Betsaida, og vilde vera åleine med deim.
11 No entanto, a multidão descobriu aonde ele estava indo e o seguiu até lá. Jesus deu as boas-vindas para as pessoas, explicou-lhes sobre o Reino de Deus e também curou os que estavam doentes.
Men folket fekk vita det og fylgde etter honom; og han tok vel imot deim og tala til deim um Guds rike, og lækte deim som lækjedom trong.
12 Mais tarde, naquele mesmo dia, os doze discípulos se aproximaram de Jesus e disseram: “Senhor, mande as pessoas embora, para que possam ir às vilas e aos sítios que ficam perto daqui, para encontrarem algum lugar para ficar e algo para comer. Este lugar é deserto; não há nada por aqui.”
Då dagen tok til å halla, gjekk dei tolv fram til honom og sagde: «Send folket frå deg, so dei kann ganga til grenderne og gardarne her ikring og koma i hus og få seg noko til å liva av! For her er me på ein øydestad.»
13 Jesus lhes disse: “Deem a elas algo para comer.” Eles responderam: “Tudo que nós temos são cinco pães e dois peixes, a não ser que o senhor queira que compremos comida para todos.”
«Gjev de deim mat!» svara han. «Me hev’kje meir enn fem brødleivar og tvo fiskar, » sagde dei; «eller skal me ganga’stad og kjøpa mat åt alt dette folket?»
14 Havia aproximadamente cinco mil homens lá. Ele disse aos discípulos: “Distribuam as pessoas em grupos de cinquenta.”
- det var um lag fem tusund mann. Då sagde han til læresveinarne: «Lat deim setja seg ned i bordlag på ikring femti mann!»
15 Eles fizeram como Jesus falou. Todos foram divididos em grupos e se sentaram.
Dei so gjorde, og let alle setja seg.
16 Jesus pegou os cinco pães e os dois peixes e, olhando para o céu, abençoou os alimentos e os dividiu. Ele continuava a passar a comida para os discípulos, enquanto eles a distribuíam para as pessoas.
So tok han dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og han braut deim i molar og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for folket.
17 Todos comeram até ficarem satisfeitos, e os discípulos ainda encheram doze cestos com as sobras.
So åt dei; og alle vart mette; og då det vart samla upp det som vart att etter deim, var det tolv korger fulle med molar.
18 Em outra ocasião, quando Jesus estava orando com os seus discípulos a sós, ele lhes perguntou: “Quem todas essas pessoas dizem que eu sou?”
Ein gong som han var åleine og bad, og læresveinarne var med honom, spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
19 Eles responderam: “Alguns dizem que o senhor é João Batista, enquanto outras dizem que é Elias. E há também outras que dizem que é um dos antigos profetas que ressuscitou.”
«Johannes døyparen, » svara dei; «men sume segjer: «Elia, » og sume at ein av dei gamle profetarne hev stade upp att.»
20 Jesus perguntou novamente: “Mas, e vocês? Quem vocês dizem que eu sou?” Pedro respondeu: “O Messias enviado por Deus.”
«Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Guds Messias!»
21 Jesus, então, lhes ordenou que não dissessem isso a ninguém.
Men det forbaud han deim strengt å tala til nokon um.
22 Ele disse: “O Filho do Homem precisará passar por sofrimentos terríveis. Ele será rejeitado pelos anciãos do povo, pelos chefes dos sacerdotes e pelos educadores religiosos. Será morto, mas no terceiro dia ele ressuscitará.”
Og han sagde: «Menneskjesonen lyt lida mykje; styresmennerne og øvsteprestarne og dei skriftlærde kjem til å vanda honom, og han lyt lata livet; men tridje dagen skal han vekkjast upp att.»
23 Ele disse a todos eles: “Se qualquer um de vocês quiser me seguir, deve negar a si mesmo, pegar a sua cruz todos os dias e me seguir.
So sagde han til alle: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv og dag for dag taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
24 Pois se quiserem salvar a sua vida, vocês a perderão; mas se perderem a sua vida por mim, vocês a salvarão.
For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, han skal berga det.
25 Qual o benefício em ganhar o mundo todo se, no final, você se perdesse ou fosse destruído?
Kva gagnar det ein mann, um han vinn heile verdi, men øyder eller taper seg sjølv?»
26 Se a pessoa tiver vergonha de mim ou da minha mensagem, o Filho do Homem também se envergonhará dessa pessoa quando vier em sua glória, na glória do Pai e dos santos anjos.
«For den som skjemmest ved meg og ordi mine, han skal Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen som skin kring honom og Faderen og dei heilage englarne.
27 Eu lhes digo que isto é verdade: Alguns que estão aqui não morrerão até que vejam o Reino de Deus.”
Men det segjer eg dykk med sannom: Det er sume av deim som her stend som ikkje skal smaka dauden fyrr dei fær sjå Guds rike.
28 Mais ou menos oito dias depois de dizer essas coisas, Jesus chamou Pedro, João e Tiago e eles subiram ao monte para orar.
Um lag åtte dagar etter han hadde tala desse ordi, hende det at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg og gjekk upp i fjellet og vilde beda.
29 Enquanto Jesus estava orando, seu rosto mudou de aparência e suas roupas ficaram brancas e brilhantes.
Og medan han bad, fekk andlitet hans ein annan dåm, og klædnaden hans vart kvit og blenkte som ljonet.
30 Dois homens apareceram envolvidos por um brilho celestial. Eram Moisés e Elias, que começaram a conversar com Jesus.
Og best det var, stod det tvo menner og tala med honom; det var Moses og Elia;
31 Eles falavam sobre a sua morte que aconteceria em breve em Jerusalém.
dei synte seg i herlegdom, og tala um hans burtgang, som han skulde fullføra i Jerusalem.
32 Pedro e os outros tinham pegado no sono. Quando acordaram, viram Jesus envolvido por uma luz divina e os dois homens que estavam próximos a ele.
Peter og felagarne hans var tunge av svevn; men då dei vakna, såg dei herlegdomen som lyste frå Jesus, og såg dei tvo mennerne som stod innmed honom.
33 Quando os dois homens já estavam quase indo embora, Pedro disse a Jesus: “Mestre, é maravilhoso estar aqui. Deixem-nos fazer três tendas: uma para você, outra para Moisés e uma terceira para Elias.” Pedro realmente não sabia o que estava dizendo.
Då so dei skulde skiljast med honom, sagde Peter til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hyttor, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!» - han visste ikkje kva han sagde.
34 Enquanto ele ainda estava falando, veio uma nuvem e os cobriu. Eles ficaram aterrorizados ao se verem cercados pela nuvem.
Med han tala soleis, kom det ei sky og skygde yver deim, og dei vart rædde då dei kom inn i skyi.
35 Uma voz vinda da nuvem disse: “Este é o meu Filho, o Escolhido. Escutem o que ele diz!”
Då kom det ei røyst utor skyi: «Dette er son min, han som eg hev kåra meg ut! Honom skal de høyra på!»
36 Quando a voz parou de falar, Jesus já estava sozinho. Eles guardaram o que tinham visto dentro dos seus corações e, naquela época, não disseram nada a ninguém sobre o que haviam visto.
Men då røysti kom, var det ingen å sjå utan Jesus. Dei tagde med dette og tala ikkje den gongen til nokon um noko av det dei hadde set.
37 No dia seguinte, quando eles tinham descido do monte, uma grande multidão esperava para encontrar Jesus.
Dagen etter, då dei var komne ned av fjellet, kom ein stor folkehop imot honom.
38 Um homem gritou no meio da multidão: “Mestre, por favor, ajude o meu filho. Ele é o meu único filho!
Best det var, ropa ein mann utor hopen: «Meister, eg bed deg: Sjå til son min; han er einaste barnet mitt!
39 Ele está possuído por um espírito que, assim que entra nele, faz com que ele grite. Quando está possuído, ele tem convulsões e espuma pela boca. Dificilmente esse espírito deixa o meu filho em paz e o maltrata muito.
Rett som det er, grip ei ånd honom, og brått set han i og huar; og åndi slit honom til fraudi stend kring munnen på honom; det er med naudi ho vil sleppa guten, og då gjer ho mest ende på honom;
40 Eu implorei aos seus discípulos para expulsarem esse espírito mau, mas eles não conseguiram.”
eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut; men dei kunde ikkje.»
41 Jesus disse: “Gente má e sem fé! Por quanto tempo precisarei ficar aqui entre vocês e suportá-los?” “Traga o seu filho aqui.”
Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og vrange ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk og tola dykk? Kom hit med son din!»
42 Até mesmo quando estava se aproximando de Jesus, o demônio fez o garoto ter convulsões, jogando-o ao chão. Jesus repreendeu o espírito mau, curou o garoto e o devolveu ao pai.
Fyrr guten kunde nå fram til Jesus, reiv åndi og sleit i honom. Men Jesus truga den ureine åndi og gjorde guten god att, og gav honom att åt faren.
43 Todos ficaram maravilhados com essa demonstração do poder de Deus. Embora todos estivessem admirados com tudo que Jesus fizera, ele avisou aos seus discípulos:
Og alle var tekne av age og undring yver Guds velde.
44 “Escutem com atenção o que eu vou lhes dizer: está próximo o momento em que o Filho do Homem será entregue nas mãos dos homens.”
Med alle var upp i under yver alt det han gjorde, sagde han til læresveinarne sine: «Høyr vel etter desse ordi, og legg deim på minne: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender!»
45 Porém, eles não entenderam o que isso significava. O seu significado tinha sido escondido deles, para que não percebessem as suas consequências, e eles, por sua vez, tinham medo de lhe perguntar a respeito disso.
Men dei skyna ikkje det ordet; det var dult for deim, so dei ikkje fekk tak på det, og dei torde ikkje spyrja honom um det.
46 Então, começou uma discussão entre os discípulos sobre qual deles era o mais importante.
Det kom ein tanke upp i deim um kven av deim som var størst.
47 Jesus, sabendo sobre o que eles discutiam, pegou uma criancinha e a colocou próximo a ele.
Men Jesus visste kva tankar dei bar i hjarta; han tok eit lite barn og sette innmed seg
48 Depois, ele lhes disse: “Quem aceitar esta criancinha em meu nome também estará me aceitando. E quem me aceitar também estará aceitando aquele que me enviou. Aquele entre vocês que for o mais humilde será o mais importante.”
og sagde til deim: «Den som tek imot dette barnet for mitt namn skuld, han tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg. For den som er minst av dykk alle, han er stor.»
49 João falou: “Senhor, nós vimos uma pessoa que expulsava demônios em seu nome e nós o proibimos de fazer isso, pois ele não faz parte do nosso grupo.”
Då tok Johannes til ords og sagde: «Meister, me såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje er i fylgje med oss.»
50 Jesus respondeu: “Não o proíbam. Qualquer um que não for contra vocês está a seu favor.”
«De skal ikkje forbjoda det, » svara Jesus; «for den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
51 Como o momento dele subir aos céus se aproximava, Jesus estava determinado a ir para Jerusalém.
Då det leid mot den tidi at han skulde takast upp til Gud, vende han augo sine stødt mot Jerusalem; for dit etla han seg.
52 Ele enviou mensageiros a sua frente para uma vila samaritana, para deixar tudo pronto para ele.
Han sende bod fyre seg; men då ærendsveinarne hans kom til ei samaritanar-grend og skulde tinga hus åt honom,
53 Mas, as pessoas de lá não o receberam bem, pois perceberam que ele estava indo para Jerusalém.
vilde folket ikkje taka imot honom, for di han var på veg til Jerusalem.
54 Quando Tiago e João viram isso, disseram: “Senhor, você quer que nós mandemos descer fogo do céu para queimar esta vila?”
Då Jakob og Johannes, læresveinarne hans, såg det, sagde dei: «Herre, vil du me skal segja at det skal fara eld ned frå himmelen og øyda deim, soleis som Elia gjorde?»
55 Mas, Jesus se virou e reprovou a atitude dos discípulos.
Då snudde han seg og tala strengt til deim og sagde: «Veit det’kje kva ånd de er av?
56 Depois, eles prosseguiram para outra vila.
Menneskjesonen er ikkje komen for å øyda menneskjeliv, men for å frelsa.» So gjekk dei til ei onnor grend.
57 Enquanto eles caminhavam, um homem disse a Jesus: “Eu o seguirei para onde você for.”
Med dei for etter vegen, var det ein som sagde til honom: «Eg vil fylgja deg, kvar du so fer!»
58 Jesus disse ao homem: “As raposas têm suas tocas, e os pássaros têm os seus ninhos, mas o Filho do Homem não tem nem mesmo um lugar para descansar.”
Jesus svara: Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann halla sitt hovud nedpå.»
59 Então, Jesus disse a outro homem: “Siga-me!” Mas, o homem respondeu: “Senhor, primeiro deixe que eu vá para casa e sepulte o meu pai.”
Til ein annan sagde han: «Fylg meg!» «Herre, » svara han, «lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min.»
60 Jesus respondeu: “Deixe que os mortos sepultem os seus próprios mortos. Vá e anuncie o Reino de Deus.”
«Lat dei daude jorda sine daude, » sagde Jesus, «men gakk du i veg og forkynn Guds rike!»
61 Outro homem disse: “Senhor, eu o seguirei! Porém, primeiro deixe-me ir para casa para me despedir da minha família.”
Det var ein annan og som sagde: «Eg vil fylgja deg, Herre, men lat meg fyrst få beda farvel med deim som heime er!»
62 Jesus lhe disse: “Quem começa a arar a terra e depois olha para trás, não serve para o Reino de Deus.”
Jesus svara: «Ingen som hev lagt handi på plogen, og so ser attum seg, høver for Guds rike.»
