Lucas 24
1 Muito cedo no primeiro dia da semana, as mulheres foram até o túmulo, levando os perfumes que haviam preparado.
Men den fyrste dagen i vika, tidleg i otta, kom dei til gravi, og hadde med seg kryddorne som dei hadde laga til.
2 Elas viram que a pedra que fechava a entrada do túmulo havia sido retirada.
Då fekk dei sjå at steinen var velt ifrå gravi;
3 Mas, ao entrarem, não encontraram o corpo do Senhor Jesus.
dei gjekk inn, men fann ikkje likamen åt Herren Jesus.
4 Enquanto pensavam sobre o que havia acontecido, apareceram, de repente, dois homens, vestidos com roupas muito brilhantes.
Dei visste ikkje kva dei skulde tenkja um dette; då stod det med ein gong tvo menner i skinande klæde innmed deim,
5 As mulheres ficaram aterrorizadas e se curvaram, colocando seus rostos no chão. Eles disseram às mulheres: “Por que vocês estão procurando entre os mortos aquele que está vivo?
og med dei fulle av otte stirde nedfyre seg, sagde mennerne til deim: «Kvi leitar de etter den livande millom dei daude?
6 Ele não está aqui. Ele ressuscitou! Lembrem-se do que ele lhes disse, enquanto vocês ainda estavam na Galileia:
Han er ikkje her; han hev stade upp att. Kom i hug kva han sagde med dykk då han endå var i Galilæa,
7 ‘O Filho do Homem deve ser entregue nas mãos dos homens maus. Ele deve ser crucificado. E no terceiro dia ressuscitará.’”
at Menneskjesonen skulde gjevast i henderne på synduge menneskje og krossfestast, og standa upp att tridje dagen!»
8 Então, elas se lembraram do que Jesus havia dito.
Då kom dei i hug ordi hans,
9 Quando voltaram do túmulo, disseram tudo o que tinha acontecido aos onze discípulos e para todos os outros que lá estavam.
og dei gjekk burt att frå gravi, og fortalde alt dette til dei elleve og alle dei andre.
10 As mulheres que disseram aos apóstolos o que havia acontecido foram Maria Madalena, Joana, Maria, mãe de Tiago, e outras mulheres que estavam com elas.
Det var Maria Magdalena og Johanna og Jakobs-Maria og dei hine kvinnorne i fylgjet deira - dei sagde dette med apostlarne;
11 Mas, isso tudo não fazia sentido para eles; então, não acreditaram no que as mulheres tinham dito.
men dei tenkte det var noko vas dei for med, og trudde deim ikkje.
12 No entanto, Pedro se levantou e correu até o túmulo. Ele se abaixou e olhou para dentro e viu apenas o lençol de linho na sepultura. Depois, ele voltou para casa, pensando sobre o que havia acontecido.
Peter sprang like vel av stad til gravi, og då han lutte seg ned, såg han ikkje anna enn likklædi; so gjekk han burt att, og undrast med seg yver det som var hendt.
13 No mesmo dia, dois discípulos estavam caminhando para uma vila chamada Emaús, cerca de onze quilômetros de distância de Jerusalém.
Same dagen gjekk tvo av deim utetter til ein liten by som heiter Emmaus, og ligg ei mil frå Jerusalem,
14 Eles conversavam sobre o que havia acontecido.
og på vegen tala dei med einannan um alt det som nyst hadde hendt.
15 Enquanto debatiam sobre isso, Jesus surgiu e começou a caminhar com eles.
Med dei no gjekk og tala og dryfte det med kvarandre, kom Jesus sjølv innåt og slo fylgje med deim;
16 Mas eles, por algum motivo, não o reconheceram.
men augo deira var fjetra, so dei kjende honom ikkje.
17 Jesus lhes perguntou: “O que vocês estão discutindo, enquanto caminham?” Eles pararam e seus rostos estavam tristes.
«Kva er det for ting de røder so um, med de gjeng etter vegen?» spurde han. Då stana dei, og det var sjåande til at dei sturde.
18 Um deles, chamado Cleopas, respondeu: “Você está apenas de passagem por Jerusalém? Talvez, você seja a única pessoa que não sabe sobre as coisas que aconteceram nos últimos dias.”
Og den eine av deim - han heitte Kleopas - tok til ords og sagde til honom: «Du må visst vera den einaste som held til i Jerusalem og ikkje veit kva som hev hendt der desse dagarne!»
19 “Que coisas?” Jesus perguntou. Eles responderam: “Sobre Jesus de Nazaré. Ele foi um profeta que falava com autoridade e realizou grandes milagres diante de Deus e de todas as pessoas.
«Kva for noko?» spurde han. «Det med Jesus frå Nasaret, » svara dei, «han som var ein profet, megtig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
20 Mas, nossos grandes sacerdotes e líderes o entregaram para ser condenado à morte e, então, ele foi crucificado.
korleis øvsteprestarne og rådsherrarne våre fekk dømt honom frå livet og krossfeste honom.
21 Nós tínhamos esperança de que ele fosse aquele que tivesse vindo para salvar Israel. Faz três dias que tudo isso aconteceu.
Og me vona at han var den som skulde løysa ut Israel. Og med alt det so er det no på tridje dagen sidan dette gjekk fyre seg.
22 Mas depois, algumas mulheres em nosso grupo nos surpreenderam.
Men so hev og nokre kvinnor i flokken vår sett oss i uro og undring; dei var i otta ved gravi,
23 Ao amanhecer, elas foram ao túmulo e não encontraram o corpo de Jesus. Elas voltaram, dizendo que tiveram uma visão de anjos, que lhes disseram que Jesus está vivo.
og fann ikkje likamen hans, men kom og fortalde at dei hadde set ei syn av englar, og at englarne hadde sagt at han liver.
24 Fomos até o túmulo e encontramos tudo exatamente como as mulheres tinham dito. Mas, não o vimos.”
Nokre av felagerne våre gjekk då ut til gravi, og fann det heiltupp so som kvinnorne hadde sagt, men honom såg dei ikkje.»
25 Jesus lhes disse: “Como vocês são cegos! Como são lentos em acreditar em tudo o que os profetas disseram!
«Å, for uvituge de er, » svara han, «og for seinhuga til å tru alt det som profetarne hev tale!
26 O Messias não tinha que sofrer, antes que pudesse receber toda a sua glória?”
Laut ikkje Messias lida dette, fyrr han kunde ganga inn til sin herlegdom?»
27 Então, começando pelos livros de Moisés e passando por todos os profetas, ele explicou àqueles discípulos tudo o que estava escrito nas Sagradas Escrituras que falava sobre ele.
So tok han til frå Moses og alle profetarne, og i alle skrifterne lagde han ut for deim det som er sagt um honom der.
28 Quando eles se aproximaram da vila para onde seguiam, Jesus continuou a caminhar como se fosse para um lugar mais adiante.
Då dei var tett innmed den byen dei skulde til, lest han vilja ganga lenger.
29 Mas, eles insistiram com ele, dizendo: “Por favor, venha e fique conosco! Está ficando tarde, e a noite está quase chegando.” Então, Jesus ficou com eles.
Men dei nøydde honom og sagde: «Ver hjå oss! Det lid til kvelds, og dagen hallar.» So gjekk han inn og var hjå deim.
30 Quando se sentou para comer com eles, Jesus pegou o pão e deu graças a Deus. Depois, partiu o pão e deu a eles.
Som han no sat til bords med deim, tok han brødet og velsigna det, og braut det og gav deim.
31 Então, seus olhos foram abertos e eles reconheceram Jesus. Depois, ele desapareceu da vista deles.
Då vart augo deira upplatne, so dei kjende honom att; men i det same kvarv han burt for augo deira.
32 Os dois discípulos disseram um para o outro: “Os nossos pensamentos não pareciam estar em chamas, enquanto ele conversava e nos explicava as Sagradas Escrituras?”
Då sagde dei med einannan: «Brann ikkje hjarta i oss då han tala med oss på vegen, då han lagde ut skrifterne åt oss?»
33 Eles se levantaram imediatamente e voltaram para Jerusalém. Lá, encontraram os onze discípulos, além de outras pessoas que estavam reunidas com eles,
Og dei tok ut i same stund, og gjekk attende til Jerusalem. Dei fann dei elleve og felagarne deira samla, og dei sagde:
34 que diziam: “O Senhor realmente ressuscitou! Ele apareceu a Simão.”
«Herren hev sanneleg stade upp att, og hev synt seg for Simon.»
35 Depois, os dois discípulos, que haviam acabado de chegar, contaram para os outros discípulos o que havia acontecido na estrada e como tinham reconhecido Jesus quando ele partiu o pão.
Og sjølve fortalde dei um det som hadde hendt på vegen, og korleis dei hadde kjent honom då han braut brødet.
36 Enquanto conversavam, o próprio Jesus apareceu no meio deles e disse: “Paz para vocês!”
Best dei tala um dette, stod han sjølv midt ibland deim og sagde: «Fred vere med dykk!»
37 Eles ficaram espantados e assustados, pensando ter visto um fantasma.
Dei kvakk og vart rædde, og trudde det var ei ånd dei såg.
38 Ele lhes perguntou: “Por que vocês estão com medo? Por que estão duvidando?
Då sagde han til deim: «Kvi er de so forstøkte, og kvifor vaknar det tvil i hjarta dykkar?
39 Olhem para as minhas mãos e para os meus pés. Vejam! Sou eu. Toquem em mim e vocês terão certeza, pois um espírito não é feito de carne e ossos, como vocês estão vendo que eu tenho?”
Sjå henderne og føterne mine, at det er eg sjølv! Kjenn på meg og sjå! Ei ånd hev då’kje kjøt og bein, som de ser eg hev.»
40 Ao dizer isso, Jesus lhes mostrou as mãos e os pés.
Då han hadde sagt det, synte han deim henderne og føterne sine.
41 Mas, eles ainda não acreditavam, porque estavam muito animados e maravilhados. Ele lhes perguntou: “Vocês têm alguma coisa para eu comer?”
Då dei endå ikkje kunde tru for gleda, men berre undra seg, sagde han: «Hev de noko etande her?»
42 Eles lhe deram um pedaço de peixe assado.
Dei gav han eit stykke steikt fisk og noko av ei honningkaka,
43 Então, ele pegou o peixe e o comeu na frente deles.
og han tok det og åt det for augo deira.
44 Depois, Jesus lhes disse: “Foi isso que eu lhes expliquei enquanto ainda estávamos juntos. Tudo o que foi escrito sobre mim na Lei de Moisés, nos livros dos Profetas e nos Salmos precisava acontecer.”
So sagde han til deim: «Dette var det eg tala til dykk um då eg endå var i lag med dykk, at alt som er skrive um meg i Moselovi og profetarne og salmarne, laut sannast.»
45 Então, ele abriu as mentes deles para que fossem capazes de entender as Sagradas Escrituras.
So let han upp for tankarne deira, so dei kunde skyna skrifterne.
46 Ele lhes disse: “Assim está escrito que o Messias sofreria e ressuscitaria no terceiro dia. E em seu nome,
«So stend skrive, » sagde han, «at Messias skal lida og standa upp frå dei daude tridje dagen,
47 o arrependimento para o perdão dos pecados seria anunciado para todas as nações, começando por Jerusalém.
og i hans namn skal umvending og syndeforlating ropast ut for alle folkeslag; frå Jerusalem skal det ganga ut.
48 Vocês são testemunhas de tudo isso.
De skal sjølve vitna um dette.
49 Agora, eu irei lhes mandar o que o meu Pai prometeu, mas, esperem na cidade até que tenham recebido o poder do céu.”
Og no vil eg senda yver dykk det som far min hev lova; men de skal halda dykk rolege i byen, til de vert budde med kraft frå det høge.»
50 Então, ele os levou para fora da cidade e, quando se aproximaram de Betânia, Jesus levantou as suas mãos e os abençoou.
Sidan tok han deim med seg ut or byen, til burt imot Betania, og han lyfte upp henderne og velsigna deim.
51 Enquanto os abençoava, se afastou deles e foi levado para o céu.
Og med han lyste velsigningi, skildest han frå deim og for upp til himmelen.
52 Eles o adoraram e depois voltaram cheios de alegria para Jerusalém.
Og dei kasta seg på kne og tilbad honom. So gjekk dei attende til Jerusalem i stor gleda,
53 Eles estavam sempre no Templo, louvando a Deus.
og sidan var dei allstødt i templet og lova og prisa Gud.
