Lucas 22
1 Estava se aproximando a Festa dos Pães sem Fermento, também conhecida como Páscoa.
No leid det nær innåt søtebrødhelgi, som dei kallar påske.
2 Os chefes dos sacerdotes e os educadores religiosos estavam tentando encontrar um modo de matar Jesus, mas tinham medo da reação das pessoas.
Og øvsteprestarne og dei skriftlærde grunda på korleis dei skulde bera seg åt for å få rudt honom or vegen; for dei var rædde folket.
3 Satanás entrou em Judas Iscariotes, um dos doze discípulos.
Då for Satan i Judas, han som dei kalla Iskariot, og som var ein av dei tolv;
4 Ele se encontrou com os chefes dos sacerdotes e com os oficiais da guarda, para falar sobre como poderia trair Jesus.
han gjekk av stad og tala med øvsteprestarne og hovdingarne for tempelvakti um korleis han skulde få gjeve Jesus yver til deim.
5 Eles ficaram felizes e lhe ofereceram dinheiro.
Dei vart glade og lova honom pengar.
6 Ele concordou e começou a procurar uma oportunidade para entregar Jesus quando não houvesse muita gente em torno dele.
Han slo til, og sidan leita han etter eit laglegt høve til å gjeva han yver til deim utan uppstyr.
7 Chegou o dia da Festa dos Pães sem Fermento, quando se sacrificavam cordeiros para comemorar a Páscoa.
So kom søtebrødsdagen, den dagen då påskelambet skulde slagtast.
8 Jesus enviou Pedro e João, dizendo-lhes: “Vão e preparem a refeição da Páscoa. Assim, poderemos comer juntos.”
Då sende han Peter og Johannes i veg og sagde: «Gakk av stad og stell til påskemålet åt oss, so me kann halda måltid!»
9 Eles lhe perguntaram: “Onde o senhor quer que preparemos o jantar?”
«Kvar vil du me skal stella det til?» spurde dei.
10 Jesus respondeu: “Quando vocês entrarem na cidade, encontrarão um homem, carregando um pote com água. Sigam esse homem e entrem em sua casa com ele.
«Høyr her!» svara han; «når de kjem inn i byen, møter de ein mann som ber ei krukka med vatn. Honom skal de fylgja til han gjeng inn i eit hus,
11 Digam ao dono da casa que o Mestre perguntou: ‘Onde fica a sala onde eu poderei comemorar a Páscoa com os meus discípulos?’
og so skal de segja til huseigaren: «Meisteren helsar: Kvar er romet der eg kann halda påskemåltid med læresveinarne mine?»
12 Ele lhes mostrará uma grande sala no andar de cima da casa, onde tem tudo o que é necessário. Preparem a refeição lá.”
Då syner han dykk ein stor sal med duka bord. Der skal de stella til.
13 Os discípulos foram e encontraram tudo exatamente como Jesus tinha dito. Eles, então, prepararam a refeição de Páscoa lá.
So gjekk dei, og fann det so som han hadde sagt, og dei stelte til påskemålet.
14 Quando chegou a hora, ele se sentou à mesa com os seus apóstolos. Ele lhes disse:
Då tidi kom, sette han seg til bords, og apostlarne med honom.
15 “Eu estava aguardando ansiosamente fazer esta refeição de Páscoa com vocês antes que o meu sofrimento comece.
Og han sagde til deim: Eg hev lengta so etter å eta dette påskemålet i lag med dykk, fyrr eg skal lida;
16 Eu lhes digo que não comerei este jantar novamente, até que eu o coma no Reino de Deus.”
for eg segjer dykk: Eg kjem aldri til å eta det meir, fyrr det hev fenge fullnaden sin i Guds rike.»
17 Jesus pegou o cálice e, após ter dado graças a Deus, ele disse: “Peguem isto e repartam entre vocês.
So tok han ein kalk i handi, og takka og sagde: «Tak dette og skift det imillom dykk!
18 Eu lhes digo que não beberei novamente deste vinho, até que eu o beba no Reino de Deus.”
For eg segjer dykk: Heretter skal eg aldri drikka av druvesafti fyrr Guds rike er kome.»
19 Ele pegou o pão e, após ter dado graças a Deus, dividiu-o em pedaços e repartiu com os discípulos. Jesus lhes disse: “Isto é o meu corpo que é dado a vocês. Façam isso para se lembrarem de mim.”
Og han tok brødet, takka, og braut det, og gav deim og sagde: «Dette er likamen min, som vert gjeven for dykk! Gjer dette til minne um meg!»
20 Da mesma forma, quando acabaram de jantar, ele pegou o cálice e disse: “Este é o cálice do novo acordo, garantido pelo meu sangue, derramado em favor de vocês.”
Like eins kalken etter dei hadde ete kveldverden, og sagde: «Denne kalken er den nye pakt i blodet mitt, det som renn for dykk.
21 “Apesar disso, meu traidor está sentado bem aqui à mesa.
Men sjå: svikaren held handi si framyver bordet med meg!
22 Pois foi determinado que o Filho do Homem irá morrer, mas ai do traidor!”
Menneskjesonen gjeng fulla burt; for so er det laga. Men ve yver den mannen som veld at han vert gjeven i fiendehand!»
23 Eles começaram a discutir sobre quem seria e quem poderia fazer isso.
Då tok dei til å dryfta seg imillom kven av deim det kunde vera som skulde koma til å gjera dette.
24 Ao mesmo tempo, também houve uma discussão sobre quem era o mais importante entre eles.
Det vart og ein ordstrid millom deim um kven av deim som skulde gjelda for den største.
25 Jesus lhes disse: “Os reis pagãos dominam os seus povos e, aqueles que têm poder querem até mesmo que as pessoas os chamem de ‘benfeitores.’
Då sagde han til deim: «Kongarne råder yver folki sine, og dei som held deim i age, vert kalla velgjerdsmenner.
26 Mas, com vocês, não deve ser assim. Pelo contrário, o mais importante entre vocês deve ser como o menos importante, e o líder deve ser como um empregado.
So må det ikkje vera med dykk; men den som er største ibland dykk, skal vera som han var yngst, og styraren som han var tenar.
27 Quem é mais importante: aquele que está sentado à mesa para comer ou aquele que serve? Não é aquele que está sentado à mesa? Mas, eu sou como aquele que serve vocês.
For kven er størst, den som sit til bords, eller den som ber på bordet? Er det’kje den som sit til bords? Men eg er berre som ein bordsvein ibland dykk.
28 Vocês têm permanecido ao meu lado durante as minhas dificuldades.
De er dei som heldt ut hjå meg i røyningarne mine,
29 E eu darei a vocês autoridade para governar, exatamente como o meu Pai me deu também,
og eg eignar dykk kongedøme, liksom far min eigna meg det;
30 para que vocês possam comer e beber a minha mesa, em meu Reino. E vocês se sentarão em tronos para julgar as doze tribos de Israel.”
de skal eta og drikka ved bordet mitt i mitt rike, og sitja i kvar sitt høgsæte og styra dei tolv Israels-ætterne.
31 “Simão, Simão, Satanás pediu todos vocês para peneirar como trigo,
Simon, Simon, høyr kva eg segjer: Satan kravde å få sælda dykk liksom korn.
32 mas eu tenho orado por você, para que a sua fé em mim não acabe. E quando você se converter, dê força aos seus irmãos.”
Men eg hev bede for deg at trui di ikkje må trjota, og når du ein gong vender um, so styrk brørne dine!»
33 Pedro disse: “Senhor, estou pronto para ir com você para a prisão e para morrer com você!”
«Herre, » sagde Peter, «med deg gjeng eg gjerne både i fangehus og i dauden.»
34 Jesus respondeu: “Eu lhe digo Pedro, que antes que o galo cante hoje, você negará três vezes que me conhece.”
«Eg segjer deg, Peter, » svara Herren: «Hanen gjel ikkje i natt, fyrr du tri gonger hev neitta at du kjenner meg.»
35 Jesus perguntou aos discípulos: “Quando eu os enviei sem dinheiro, sem bolsa e sem um par extra de sandálias, faltou algo para vocês?” Eles responderam: “Não, não faltou nada!”
So sagde han til deim: «Då eg sende dykk i veg forutan pung og skreppa og skor, vanta de då nokon ting?» «Ingen ting, » svara dei.
36 “Mas agora, se vocês tiverem dinheiro devem pegá-lo, o mesmo façam com uma bolsa. E se vocês não têm uma espada devem vender a sua capa e comprar uma.
«Men no lyt den som hev pung taka honom med, » sagde han, «og like eins den som hev skreppa, og den som ikkje hev noko sverd, lyt selja kjolen sin og kjøpa seg eit.
37 Eu lhes digo que a afirmação que está nas Sagradas Escrituras sobre mim deve se cumprir: ‘Ele foi considerado como um criminoso.’ O que foi dito a meu respeito está se cumprindo agora.”
For eg segjer dykk at på meg lyt det sannast det ordet som stend skrive: «Og han vart rekna millom brotsmenner.» For med meg lid det mot enden.»
38 Eles disseram: “Veja, Senhor! Temos duas espadas.” Ele respondeu: “Isso basta!”
«Herre, » sagde dei, «sjå her er tvo sverd.» «Det er nok, » svara han.
39 Jesus saiu e, como de costume, foi para o monte das Oliveiras, juntamente com os seus discípulos.
So gjekk han ut og tok vegen til Oljeberget, som han var van ved; og læresveinarne fylgde og med.
40 Quando chegou, disse aos discípulos: “Orem para que não caiam em tentação.”
Då han var komen dit, sagde han til deim: «Bed at de ikkje må koma i freisting!»
41 Então, ele se afastou dos discípulos e foi caminhar a uns trinta metros de distância. Jesus se ajoelhou e começou a orar.
Han drog seg ifrå deim so langt som eit steinkast og lagde seg på kne og bad:
42 Ele disse: “Pai, se você quiser, por favor, afaste de mim este cálice de sofrimento! Mas, que não seja feito o que eu quero, mas o que o senhor quer.”
«Fader, um du vilde taka denne skåli ifrå meg! Men lat det ikkje vera som eg vil, berre som du vil!»
43 Na mesma hora, um anjo apareceu do céu para lhe dar forças.
Ein engel frå himmelen synte seg for honom og styrkte honom.
44 Sentindo uma grande angústia, Jesus orou com mais força e o seu suor caía como gotas de sangue no chão.
Og i si såre hjartekvida bad han endå heitare, og sveiten hans vart som blodsdråpar, som fall ned på jordi.
45 Ele acabou sua oração, levantou-se e voltou para onde estavam os discípulos. Eles estavam adormecidos, esgotados pela tristeza.
So reiste han seg frå bøni. Då han kom til læresveinarne, såg han at dei hadde sovna av sorg.
46 Jesus lhes perguntou: “Por que vocês estão dormindo? Levantem-se e orem para que não caiam em tentação!”
Då sagde han til deim: «Kvi søv de? Statt upp, og bed at de ikkje må koma i freisting!»
47 Enquanto ele ainda estava falando, uma multidão apareceu, liderada por Judas, um dos doze discípulos. Judas se aproximou de Jesus e o beijou.
Fyrr han hadde tala ut, fekk han sjå ein flokk som kom; han som heitte Judas - ein av dei tolv - gjekk fyre deim og kom burtåt Jesus, vilde kyssa honom.
48 Mas, Jesus lhe perguntou: “Judas, você está traindo o Filho do Homem com um beijo?”
Då sagde Jesus til honom: «Judas, svik du Menneskjesonen med ein kyss?»
49 Os seguidores de Jesus lhe perguntaram: “Senhor, devemos atacá-los com as nossas espadas?”
Då dei som var ikring honom såg korleis det bar i veg, sagde dei: «Herre, skal me slå til med sverdet?»
50 E um deles atingiu o empregado do grande sacerdote, cortando sua orelha direita.
Og ein av deim hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra.
51 Jesus disse: “Parem! Chega disto!” Ele tocou a orelha do homem e o curou.
Då tok Jesus til ords og sagde: «Lat det vera nok med det!» Og han tok burtpå øyra hans og lækte honom.
52 Depois, Jesus falou com os chefes dos sacerdotes, com os oficiais da guarda do Templo e com os anciãos do povo: “Eu sou algum tipo de criminoso, para que vocês tenham que vir com espadas e porretes?
So sagde han til deim som var komne og skulde taka honom, øvsteprestarne og tempelhovdingarne og styresmennerne: «De kjem med sverd og stavar som eg skulde vera ein røvar!
53 Vocês não me prenderam antes, mesmo eu estando todos os dias com vocês no Templo. Mas agora, este é o seu momento. Este é o tempo em que as trevas estão no poder.”
Den tid eg var saman med dykk i templet dag etter dag, då baud de’kje til å gripa meg. Men no er det dykkar time, no er det myrkret som råder.»
54 Eles prenderam Jesus e o levaram para a casa do grande sacerdote. Pedro os seguiu a certa distância.
So tok dei honom og førde honom burt og inn i garden åt øvstepresten; og Peter fylgde eit langt stykke etter.
55 Eles acenderam uma fogueira no meio do pátio e se sentaram próximos a ela. Pedro estava entre eles.
Dei hadde gjort upp ein eld midt i gardsromet og sett seg ikring, og Peter sette seg midt ibland deim.
56 Quando ele se sentou lá, uma empregada o viu, olhou diretamente para ele e disse:
Med han sat der i ljoset, vart ei tenestgjenta var honom; ho stirde på honom og sagde: «Denne var og med honom!»
57 “Este homem estava com ele!” Mas, Pedro negou. Ele disse: “Não, eu não o conheço!”
Men han neitta og sagde: «Eg kjenner honom ikkje, kvinna!»
58 Pouco tempo depois, mais alguém olhou para ele e disse: “Você também é um deles!” E Pedro respondeu: “Não, eu não sou!”
Eit lite bil etter vart ein annan var honom og sagde: «Du er og ein av deim!» «Nei, mann, det er eg ikkje!» svara Peter.
59 Cerca de uma hora depois, outra pessoa insistiu: “Tenho certeza de que você estava com ele também, pois você é galileu.”
Då um lag ein time var liden, var det ein til som sanna det og sagde: «Jau visst var denne og med honom; han er då ein galilæar.»
60 “Eu não tenho ideia do que você está falando!”, Pedro respondeu. Naquele momento, enquanto ele ainda estava falando, o galo cantou. O Senhor virou-se e olhou para Pedro.
«Eg veit’kje kva du talar um, mann!» sagde Peter. Og straks, fyrr han hadde tala ut, gol hanen.
61 E Pedro se lembrou do que o Senhor lhe tinha dito: “Hoje, antes que o galo cante, você me negará três vezes.”
Då vende Herren seg og såg på Peter; og Peter kom i hug det ordet Herren hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel i natt, hev du avneitta meg tri gonger.»
62 Pedro saiu dali e chorou amargamente.
Og han gjekk ut og gret sårt.
63 Os homens que vigiavam Jesus começaram a zombar e a bater nele.
Dei mennerne som heldt Jesus, spotta honom og slo honom.
64 Eles colocaram uma venda em seus olhos e depois lhe perguntaram: “Se você pode fazer profecias, então, adivinhe quem bateu em você dessa vez!”
Dei kasta eit klæde yver honom og spurde: «Kven var det som slo deg? Seg oss det, du som er ein profet!»
65 Eles também disseram muitos outros insultos para ele.
Og mange andre hædingsord tala dei til honom.
66 Na manhã do dia seguinte, o conselho de anciãos do povo se reuniu com os chefes dos sacerdotes e com os educadores religiosos. Jesus foi levado diante do conselho.
Då det vart dag, kom styresmennerne åt folket i hop, og øvsteprestarne og dei skriftlærde; dei førde honom fram i rådsmøtet sitt
67 Eles disseram: “Diga para nós se você é realmente o Messias.” Jesus respondeu: “Mesmo se eu dissesse, vocês não acreditariam em mim.
og sagde: «Er du Messias, so seg oss det!» «Um eg segjer det åt dykk, trur de det ikkje, » svara han,
68 E se eu lhes fizesse uma pergunta, vocês também não me responderiam.
«og um eg spør, svarar de ikkje.
69 Mas, a partir de agora, o Filho do Homem se sentará à direita do Deus Todo-Poderoso.”
Men heretter skal Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Guds allmagt.»
70 Todos eles perguntaram: “Então, você é o Filho de Deus?” Jesus respondeu: “São vocês quem estão dizendo isso!”
Då spurde dei alle: «Er du då Guds Son?» Han svara: «De segjer det, og eg er det.»
71 Eles falaram: “Por que nós precisamos de qualquer outra testemunha? Nós mesmos ouvimos isso de sua própria boca!”
«Kva skal me med fleire vitnemål?» sagde dei då; «no høyrde me det av hans eigen munn!»
