Salmos 9
1 Salmo de Davi, para o regente, em “Mute-Laben”: Louvarei a [ti], SENHOR com todo o meu coração; contarei todas as tuas maravilhas.
Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
2 Em ti eu ficarei contente e saltarei de alegria; cantarei a teu nome, ó Altíssimo.
Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
3 Meus inimigos voltaram para trás; eles caem e perecem diante de ti.
av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
4 Porque tu fizeste conforme meu direito e minha causa; tu te sentaste no teu tribunal e julgaste com justiça.
For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
5 Severamente repreendeste às nações, destruíste ao perverso; tu tiraste o nome dele para sempre e eternamente.
Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
6 [Ao] inimigo, as destruições já se acabaram para sempre. E tu arrasaste as cidades, [e] já pereceu sua memória [com] elas.
Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
7 Mas o SENHOR se sentará [para governar] eternamente; ele já preparou seu trono para julgar.
Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
8 Ele mesmo julgará ao mundo com justiça; e corretamente fará justiça aos povos.
og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
9 O SENHOR será um refúgio para o aflito; um refúgio em tempos de angústia.
Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
10 E confiarão em ti os que conhecem o teu nome; porque tu, SENHOR, nunca desamparaste aos que te buscam.
Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
11 Cantai ao SENHOR, que habita em Sião! Contai entre os povos as obras dele.
Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
12 Porque ele investiga os derramamentos de sangue, [e] lembra-se deles; não se esquece do clamor dos que sofrem.
For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
13 Tem misericórdia de mim, SENHOR; olha para o meu sofrimento, [causado] pelos que me odeiam; tu, que me levantas [para fora] das portas da morte.
Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
14 Para que eu conte todos os teus louvores nas portas da filha de Sião, [e] me alegre em tua salvação.
so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
15 As nações se afundaram na cova que elas fizeram; o pé delas ficou preso na rede que esconderam.
Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
16 O SENHOR foi conhecido [pelo] juízo que fez; o perverso foi enlaçado pelas obras de suas [próprias] mãos. (Higaiom, (Selá)
Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
Dei ugudlege skal fara burt til helheimen, alle heidningar som gløymer Gud. (Sheol h7585)
18 Porque o necessitado não será esquecido para sempre; [nem a] esperança dos oprimidos perecerá eternamente.
For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
19 Levanta-te, SENHOR, não prevaleça o homem [contra ti]; sejam julgadas as nações diante de ti.
Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
20 Põe medo neles, SENHOR; saibam as nações que eles são meros mortais. (Selá)
Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
