Salmos 88
1 Cântico e Salmo dos filhos de Coré, para o regente, conforme “Maalate Leanote”. Instrução feita por Hemã, o Ezraíta: Ó SENHOR Deus de minha salvação, dia [e] noite clamo diante de ti.
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Que minha oração chegue à tua presença; inclina os teus ouvidos ao meu clamor.
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 Já estou contado entre os que descem à cova; tornei-me um homem sem forças.
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 Abandonado entre os mortos, como os feridos de morte que jazem na sepultura, aos quais tu já não te lembra mais, e já estão cortados [para fora do poder] de tua mão.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 Puseste-me na cova mais profunda, nas trevas [e] nas profundezas.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 O teu furor pesa sobre mim, e [me] oprimiste com todas as tuas ondas. (Selá)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 Afastaste de mim os meus conhecidos, fizeste-me abominável para com eles; estou preso, e não posso sair.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 Meus olhos estão fracos por causa da opressão; clamo a ti, SENHOR, o dia todo; a ti estendo minhas mãos.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Farás tu milagres aos mortos? Ou mortos se levantarão, e louvarão a ti? (Selá)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Tua bondade será contada na sepultura? Tua fidelidade na perdição?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Serão conhecidas tuas maravilhas nas trevas? E tua justiça na terra do esquecimento?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 Porém eu, SENHOR, clamo a ti; e minha oração vem ao teu encontro de madrugada.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 Por que tu, SENHOR, rejeitas minha alma, e escondes tua face de mim?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 Tenho sido afligido e estou perto da morte desde a minha juventude; tenho sofrido teus temores, e estou desesperado.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Os ardores de tua ira têm passado por mim; teus terrores me destroem.
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 Rodeiam-me como águas o dia todo; cercam-me juntos.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 Afastaste de mim meu amigo e meu companheiro; meus conhecidos [estão em] trevas.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
