Salmos 81
1 Salmo de Asafe, para o regente, conforme “Gitite”: Cantai de alegria a Deus, [que é] nossa força; mostrai alegria ao Deus de Jacó.
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 Levantai uma canção, e dai-nos o tamborim; a agradável harpa com a lira.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 Tocai trombeta na lua nova; e na lua cheia, no dia de nossa celebração.
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 Porque [isto] é um estatuto em Israel, e uma ordem do Deus de Jacó.
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 Ele o pôs como testemunho em José, quando tinha saído contra a terra do Egito, [onde] ouvi uma língua que eu não entendia:
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 Tirei seus ombros de debaixo da carga; suas mãos foram livrados dos cestos.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 Na angústia clamaste, e livrei-te dela; te respondi no esconderijo dos trovões; provei a ti nas águas de Meribá. (Selá)
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 Ouve [-me], povo meu, e eu te darei testemunho; ó Israel, se tu me ouvisses!
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 Não haverá entre ti deus estranho, e não te prostrarás a um deus estrangeiro.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 Eu sou o SENHOR teu Deus, que te fiz subir da terra do Egito; abre tua boca por completo, e eu a encherei.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 Mas meu povo não ouviu minha voz, e Israel não me quis.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 Por isso eu os entreguei ao desejo de seus próprios corações, e andaram conforme seus próprios conselhos.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 Ah, se meu povo me ouvisse, se Israel andasse em meus caminhos!
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 Em pouco tempo eu derrotaria seus inimigos, e viraria minha mão contra seus adversários.
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 Os que odeiam ao SENHOR, a ele se submeteriam, e o tempo [da punição] deles seria eterno.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 E ele sustentaria [Israel] com a abundância de trigo; e eu te fartaria com o mel da rocha.
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
