Salmos 77

1 Salmo de Asafe, para o regente, conforme “Jedutum”: Clamo a Deus com minha voz, minha voz a Deus; e ele inclinará seus ouvidos a mim.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

2 No dia da minha angústia busquei ao Senhor; minha mão estava continuamente estendida; minha alma não se deixava consolar.

Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

3 Eu ficava me lembrando de Deus, e gemendo; ficava pensativo, e meu espírito desfalecia. (Selá)

Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

4 Tu mantiveste abertas as pálpebras dos meus olhos; eu estava perturbado, e não conseguia falar.

Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

5 Eu ficava imaginando os dias antigos, e os anos passados.

Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

6 De noite eu me lembrava de minha canção; meditava em meu coração; e meu espírito ficava procurando [entender].

Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

7 Será que o Senhor rejeitará para sempre? E nunca mais mostrará seu favor?

Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

8 A sua bondade se acabou para sempre? Ele deu fim à [sua] promessa de geração em geração?

Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

9 Deus se esqueceu de ter misericórdia? Ele encerrou suas compaixões por causa de sua ira? (Selá)

Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

10 Então eu disse: Esta é a minha dor: os anos em que a mão do Altíssimo [agia].

Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

11 Eu me lembrarei das obras do SENHOR; porque me lembrarei de tuas antigas maravilhas.

Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

12 Meditarei em todos as tuas obras, e falarei de teus feitos.

Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

13 Deus, santo [é] o teu caminho; quem é deus [tão] grande como [nosso] Deus?

Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

14 Tu [és] o Deus que faz maravilhas; tu fizeste os povos conhecerem teu poder.

Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

15 Com [teu] braço livraste teu povo, os filhos de Jacó e de José. (Selá)

Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

16 As águas te viram, ó Deus; as águas te viram, [e] tremeram; também os abismos foram abalados.

Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

17 Grandes nuvens derramaram muitas águas; os céus fizeram barulho; e também tuas flechas correram de um lado ao outro.

Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

18 O ruído de teus trovões [estava] nos ventos; relâmpagos iluminaram ao mundo; a terra se abalou e tremou.

Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

19 Pelo mar [foi] teu caminho; e tuas veredas por muitas águas; e tuas pegadas não foram conhecidas.

I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

20 Guiaste a teu povo como a um rebanho, pela mão de Moisés e de Arão.

Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.