Salmos 69
1 Salmo de Davi, para o regente, conforme “os lírios”: Salva-me, ó Deus, porque as águas têm entrado [e encoberto] a minha alma.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 Afundei-me em um profundo lamaçal, onde não se pode ficar em pé; entrei nas profundezas das águas, e a corrente está me levando.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 Já estou cansado de clamar, minha garganta enrouqueceu; meus olhos desfaleceram, enquanto espero pelo meu Deus.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Os que me odeiam sem motivo são mais numerosos que os cabelos de minha cabeça; são poderosos os que procuram me arruinar, os que por falsidades se fazem meus inimigos; tive que pagar de volta aquilo que não furtei.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 Tu, Deus, sabes como sou tolo; e meus pecados não estão escondidos perante ti.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Não sejam envergonhados por minha causa aqueles que te esperam, ó Senhor DEUS dos exércitos; não sejam humilhados por minha causa os que te buscam, ó Deus de Israel.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Porque por causa de ti aguentei ser insultado; a humilhação cobriu o meu rosto.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 Tornei-me estranho aos meus irmãos; e desconhecido aos filhos de minha mãe;
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 Porque o zelo por tua casa me devorou; e os insultos dos que te insultam caíram sobre mim;
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 Minha alma chorou e jejuou; porém [mais] insultos vieram sobre mim.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 Vesti-me de saco, mas fui ridicularizado por eles num ditado.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Os que se sentam à porta falam [mal] de mim; e os bebedores de álcool cantam [piadas] contra mim.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 Mas eu oro a ti, SENHOR, [no] tempo aceitável. Pela grandeza de tua bondade, responde-me, ó Deus, pela fidelidade de tua salvação.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Livra-me do lamaçal, e não me deixes afundar; seja eu resgatado dos que me odeiam, e das profundezas das águas.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Não permitas que as correntes de águas me cubram, e que a profundeza não me devore, nem o poço feche sua boca sobre mim.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Responde-me, SENHOR; pois boa é tua bondade; olha para mim conforme tua piedade.
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 E não escondas teu rosto de teu servo; porque estou angustiado; ouve-me depressa.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Vem para perto de minha alma, [e] a liberta; resgata-me por causa de meus inimigos.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Tu conheces como me insultam, me envergonham e me humilham; diante de ti estão todos os meus adversários.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Insultos têm quebrado meu coração, e estou fraquíssimo; e esperei compaixão, porém [houve] nenhuma; [também esperei] por pessoas que me consolassem, mas não os achei.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Deram-me fel como alimento; e em minha sede me deram vinagre para beber.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Torne-se a mesa diante deles como que um laço; e aquilo que [lhes] dá segurança [lhes] seja uma armadilha.
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Sejam escurecidos os olhos deles, para que não possam ver; e que seus quadris vacilem continuamente.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Derrama tua indignação sobre eles; e que sejam tomados pelo ardor de tua ira.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 A habitação deles seja desolada; e que não haja morador nas tendas deles;
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 Porque perseguem [aquele] a quem tu feriste, e contam histórias da dor daqueles a quem tu machucaste.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Conta como maldade a maldade deles; e não sejam eles agraciados por tua justiça.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Sejam riscados dos livro da vida; e não estejam eles escritos junto com os justos.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 Mas eu [estou] miserável e em dores; ó Deus, que tua salvação me proteja.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 Louvarei o nome de Deus com cântico; e o engrandecerei com agradecimentos.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 Isto agradará ao SENHOR mais do que [o sacrifício] de um boi [ou] de um bezerro com chifres e unhas.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 Os mansos verão, e se alegrarão; vós que buscais a Deus, vosso coração viverá.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 Porque o SENHOR ouve aos necessitados, e não despreza os prisioneiros que lhe pertencem.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Louvem a ele os céus, a terra, os mares, e tudo que neles se move;
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 Porque Deus salvará a Sião, e construirá as cidades de Judá; e habitarão ali, e a terão como posse.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 E a semente de seus servos a herdará; e os que amam o nome dele habitarão nela.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
