< Salmos 49 >
1 Salmo para o regente, dos filhos de Coré: Ouvi isto, vós todos os povos; dai ouvidos, todos os moradores do mundo;
Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
2 vós, povo, filhos dos homens, tanto os ricos como os pobres.
både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
3 Minha boca falará da sabedoria; e o pensamento do meu coração [estará cheio de] entendimento.
Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
4 Inclinarei meus ouvidos a uma parábola; ao [som] da harpa declararei o meu enigma.
Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
5 Por que temeria eu nos dias do mal, [quando] a maldade dos meus adversários me cercar?
Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
6 Eles confiam em seus bens, e se orgulham da abundância de suas riquezas.
de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
7 Mas ninguém pode livrar o seu irmão, nem pagar a Deus o seu resgate,
En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
8 porque a redenção da sua alma é caríssima, e sempre será insuficiente
- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
9 para viver eternamente, e jamais ver a cova.
så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
10 Pois se vê que os sábios morrem, que o tolo e o bruto igualmente perecem; e deixam suas riquezas a outros.
Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
11 Seu pensamento interior é que suas casas serão perpétuas, que suas moradas durarão de geração em geração; dão às terras os seus próprios nomes.
Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
12 Mas o ser humano, ainda que em honra, não dura para sempre; semelhante é aos animais, que perecem.
Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
13 Este é o caminho dos tolos e dos seus seguidores, que se agradam de suas palavras. (Selá)
Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
14 São como ovelhas levados ao Xeol; a morte se alimentará deles. Os corretos os dominarão pela manhã, e sua beleza será consumida no Xeol, longe de sua morada. (Sheol )
Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol )
15 Mas Deus resgatará a minha alma da violência do mundo dos mortos, pois ele me tomará [consigo]. (Selá) (Sheol )
Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol )
16 Não temas quando um homem enriquece, quando a glória de sua casa se engrandece.
Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
17 Pois ele, quando morrer, nada levará; nem sua glória o seguirá abaixo.
For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
18 Ainda que, em vida, tenha pronunciado a si mesmo a bênção “Louvam-te ao fazeres o bem a ti”,
Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
19 ele, porém, se juntará à geração de seus pais; nunca mais verão a luz.
så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
20 O homem em posição de honra que não tem entendimento é semelhante aos animais, que perecem.
Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.