Salmos 35
1 Salmo de Davi: Disputa, SENHOR contra os meus adversários; luta contra os que lutam contra mim.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Pega os [teus] pequeno e grande escudos, e levanta-te em meu socorro.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 E tira a lança, e fecha [o caminho] ao encontro de meus perseguidores; dize à minha alma: Eu sou tua salvação.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Envergonhem-se, e sejam humilhados os que buscam [matar] a minha alma; tornem-se para trás, e sejam envergonhados os que planejam o mal contra mim.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Sejam como a palha perante o vento; e que o anjo do SENHOR os remova.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Que o caminho deles seja escuro e escorregadio; e o anjo do SENHOR os persiga.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 Porque sem motivo eles esconderam de mim a cova de sua rede; sem motivo eles cavaram para minha alma.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Venha sobre ele a destruição sem que ele saiba [de antemão]; e sua rede, que ele escondeu, que o prenda; que ele, assolado, caia nela.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 E minha alma se alegrará no SENHOR; ela se encherá de alegria por sua salvação.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 Todos os meus ossos dirão: SENHOR, quem [é] como tu, que livras ao miserável daquele que é mais forte do que ele, e ao miserável e necessitado, daquele que o rouba?
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Levantam-se más testemunhas; exigem de mim [coisas] que não sei.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 Ele retribuem o bem com o mal, desolando a minha alma.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 Mas eu, quando ficavam doentes, minha roupa [era] de saco; eu afligia a minha alma com jejuns, e minha oração voltava ao meu seio.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 Eu agia [para com eles] como [para] um amigo [ou] irmão meu; eu andava encurvado, como que de luto pela mãe.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 Mas quando eu vacilava, eles se alegravam e se reuniam; inimigos se reuniam sem que eu soubesse; eles me despedaçavam [em palavras], e não se calavam.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 Entre os fingidos zombadores [em] festas, eles rangiam seus dentes por causa de mim.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Senhor, até quando tu [somente] observarás? Resgata minha alma das assolações deles; minha única [vida] dos filhos dos leões.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 Assim eu te louvarei na grande congregação; numa grande multidão eu celebrarei a ti.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Não se alegrem meus inimigos por causa de mim por um mau motivo, [nem] acenem com os olhos aquele que me odeiam sem motivo.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 Porque eles não falam de paz; mas sim, planejam falsidades contra os pacíficos da terra.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 E abrem suas bocas contra mim, dizendo: Ha-ha, nós vimos com nossos [próprios] olhos!
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Tu, SENHOR, tens visto [isso]; não fiques calado; SENHOR, não fiques longe de mim.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Levanta-te e acorda para meu direito, Deus meu, e Senhor meu, para minha causa.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Julga-me conforme a tua justiça, SENHOR meu Deus; e não deixes eles se alegrarem de mim.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Não digam eles em seus corações: Ahá, [vencemos], alma nossa! nem digam: Nós já o devoramos!
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Que eles se envergonhem, e sejam juntamente humilhados os que se alegram pelo meu mal; vistam-se de vergonha e confusão os que se engrandecem contra mim.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Cantem de alegria e sejam muito contentes os que amam a minha justiça; e continuamente digam: Seja engrandecido o SENHOR, que ama o bem-estar de seu servo.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 E minha língua falará de tua justiça, louvando a ti o dia todo.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
