< Salmos 139 >

1 Salmo de Davi, para o regente: SENHOR, tu me examinas e me conheces.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Tu sabes o meu sentar e o meu caminhar; de longe entendes meus pensamentos.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Tu cercas o meu andar e meu deitar; conheces desde antes os meus caminhos.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 Mesmo não havendo [ainda] palavra [alguma] em minha língua, eis, SENHOR, que já sabes tudo.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Tu me envolves por detrás e pela frente, e pões tua mão sobre mim.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 [Teu] conhecimento é maravilhoso demais para mim, tão alto que não posso [alcançá] -lo.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Para onde eu escaparia de teu Espírito? E para onde fugiria de tua presença?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Se eu subisse até os céus, lá tu [estás]; se eu fizer meu leito no Xeol, eis que tu [também ali estás]. (Sheol h7585)
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
9 Se eu tomasse as asas do amanhecer, e morasse nas extremidades do mar,
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 Até ali tua mão me guiaria, e tua mão direita me seguraria.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Se eu dissesse: Certamente as trevas me encobrirão; e a luz ao redor de mim [será como] a noite.
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 Porém nem mesmo as trevas [me] esconderão de ti; ao invés disso, [pois] a noite é tão clara quanto o dia, [e aos teus olhos] as trevas são como a luz.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 Porque tu és dono do meu ser, e me cobriste no ventre da minha mãe.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Eu te louvarei porque de um [jeito] assombroso e maravilhoso eu fui feito; maravilhosas [são] tuas obras; e minha alma sabe muito bem.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 Meus ossos não estavam escondidos de ti quando eu fui feito em oculto, e formado como tramas de tecido nas profundezas da terra.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Teus olhos viram meu corpo [ainda] sem forma, e tudo estava escrito em teu livro; [até] os dias estavam determinados quando nenhum deles [ainda] havia.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 Como são preciosos para mim os teus pensamentos, Deus! Como é grande a quantidade deles!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Se eu os contasse, seriam muito mais [numerosos] que a areia; [quando] acordo, ainda estou contigo.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 Ah, Deus, tomara que mates ao perverso! E vós, homens sanguinários, afastai-vos de mim;
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Porque eles falam de ti com maldade, [e] teus inimigos [se] exaltam em vão.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Por acaso, SENHOR, eu não odiaria aos que te odeiam? E não detestaria os que se levantam contra ti?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Eu os odeio com ódio completo; eu os considero como inimigos.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Examina-me, Deus, e conhece meu coração; prova-me, e conhece meus pensamentos.
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 E vê se em mim [há algum] mau caminho; e guia-me pelo caminho eterno.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

< Salmos 139 >