Salmos 107
1 Agradecei ao SENHOR, porque ele é bom; porque sua bondade [dura] para sempre.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Digam [isso] os resgatados pelo SENHOR, os quais ele resgatou das mão do adversário.
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 E os que ele ajuntou de todas as terras, do oriente e do ocidente, do norte e do sul.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 Os que andaram sem rumo no deserto, por caminhos solitários; os que não acharam cidade para morarem.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Famintos e sedentos, suas almas neles desfaleciam.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 Mas eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os livrou de suas aflições.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 E os levou ao caminho correto, para irem a uma cidade de moradia.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Agradeçam ao SENHOR por sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 Porque ele fartou a alma sedenta, e encheu de bem a alma faminta;
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Os que estavam sentados em trevas e sombra de morte, presos com aflição e ferro,
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 Porque se rebelaram contra os mandamentos de Deus, e rejeitaram o conselho do Altíssimo.
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 Por isso ele abateu seus corações com trabalhos cansativos; eles tropeçaram, e não houve quem os socorresse.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 Porém eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os livrou de suas aflições.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 Ele os tirou das trevas e da sombra da morte, e quebrou suas correntes de prisão.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Agradeçam ao SENHOR pela sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 Porque ele quebrou as portas de bronze, e despedaçou os ferrolhos de ferro.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Os tolos foram afligidos por causa de seu caminho de transgressões e por suas perversidades.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 A alma deles perdeu o interesse por todo tipo de comida, e chegaram até às portas da morte.
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 Porém eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os livrou de suas aflições.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 Ele enviou sua palavra, e os sarou; e ele os livrou de suas covas.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Agradeçam ao SENHOR por sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 E sacrifiquem sacrifícios de gratidão; e anunciai as obras dele com alegria.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 Os que descem ao mar em navios, trabalhando em muitas águas,
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 Esses veem as obras do SENHOR, e suas maravilhas nas profundezas.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 [Porque] quando ele fala, ele faz levantar tormentas de vento, que levanta suas ondas.
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 Elas sobem aos céus, [e] descem aos abismos; a alma deles se derrete de angústia.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 Eles cambaleiam e vacilam como bêbados, e toda a sabedoria deles se acaba.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 Então eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os tirou de suas aflições.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 Ele fez cessar as tormentas, e as ondas se calaram.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Então se alegraram, porque houve calmaria; e ele os levou ao porto que queriam [chegar].
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Agradeçam ao SENHOR por sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens;
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 E exaltem a ele na assembleia do povo, e o glorifiquem na reunião dos anciãos.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 Ele torna os rios em deserto, e as saídas de águas em terra seca.
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 A terra frutífera em salgada, pela maldade dos que nela habitam.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 Ele torna o deserto em lagoa, e a terra seca em nascentes de águas.
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 E faz aos famintos habitarem ali; e eles edificam uma cidade para morarem;
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 E semeiam campos, e plantam vinhas, que produzem fruto valioso.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 E ele os abençoa, e se multiplicam muito, e o gado dele não diminui.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Mas [quando] eles se diminuem e se abatem, por causa da opressão, mal e aflição;
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 Ele derrama desprezo sobre os governantes, e os faz andar sem rumo pelos desertos, sem [terem] caminho.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 Mas ao necessitado, ele levanta da opressão a um alto retiro, e faz famílias como a rebanhos.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 Os corretos, ao verem, ficam alegres, e todo perverso se calará.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Quem é sábio, que preste atenção a estas coisas, e reflita nas bondades do SENHOR.
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
