Salmos 107
1 Agradecei ao SENHOR, porque ele é bom; porque sua bondade [dura] para sempre.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Digam [isso] os resgatados pelo SENHOR, os quais ele resgatou das mão do adversário.
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 E os que ele ajuntou de todas as terras, do oriente e do ocidente, do norte e do sul.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 Os que andaram sem rumo no deserto, por caminhos solitários; os que não acharam cidade para morarem.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 Famintos e sedentos, suas almas neles desfaleciam.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Mas eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os livrou de suas aflições.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 E os levou ao caminho correto, para irem a uma cidade de moradia.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 Agradeçam ao SENHOR por sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 Porque ele fartou a alma sedenta, e encheu de bem a alma faminta;
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 Os que estavam sentados em trevas e sombra de morte, presos com aflição e ferro,
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 Porque se rebelaram contra os mandamentos de Deus, e rejeitaram o conselho do Altíssimo.
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 Por isso ele abateu seus corações com trabalhos cansativos; eles tropeçaram, e não houve quem os socorresse.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Porém eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os livrou de suas aflições.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 Ele os tirou das trevas e da sombra da morte, e quebrou suas correntes de prisão.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 Agradeçam ao SENHOR pela sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 Porque ele quebrou as portas de bronze, e despedaçou os ferrolhos de ferro.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 Os tolos foram afligidos por causa de seu caminho de transgressões e por suas perversidades.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 A alma deles perdeu o interesse por todo tipo de comida, e chegaram até às portas da morte.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 Porém eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os livrou de suas aflições.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 Ele enviou sua palavra, e os sarou; e ele os livrou de suas covas.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 Agradeçam ao SENHOR por sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 E sacrifiquem sacrifícios de gratidão; e anunciai as obras dele com alegria.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 Os que descem ao mar em navios, trabalhando em muitas águas,
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 Esses veem as obras do SENHOR, e suas maravilhas nas profundezas.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 [Porque] quando ele fala, ele faz levantar tormentas de vento, que levanta suas ondas.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 Elas sobem aos céus, [e] descem aos abismos; a alma deles se derrete de angústia.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 Eles cambaleiam e vacilam como bêbados, e toda a sabedoria deles se acaba.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 Então eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os tirou de suas aflições.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 Ele fez cessar as tormentas, e as ondas se calaram.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 Então se alegraram, porque houve calmaria; e ele os levou ao porto que queriam [chegar].
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 Agradeçam ao SENHOR por sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens;
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 E exaltem a ele na assembleia do povo, e o glorifiquem na reunião dos anciãos.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 Ele torna os rios em deserto, e as saídas de águas em terra seca.
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 A terra frutífera em salgada, pela maldade dos que nela habitam.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 Ele torna o deserto em lagoa, e a terra seca em nascentes de águas.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 E faz aos famintos habitarem ali; e eles edificam uma cidade para morarem;
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 E semeiam campos, e plantam vinhas, que produzem fruto valioso.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 E ele os abençoa, e se multiplicam muito, e o gado dele não diminui.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 Mas [quando] eles se diminuem e se abatem, por causa da opressão, mal e aflição;
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 Ele derrama desprezo sobre os governantes, e os faz andar sem rumo pelos desertos, sem [terem] caminho.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 Mas ao necessitado, ele levanta da opressão a um alto retiro, e faz famílias como a rebanhos.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 Os corretos, ao verem, ficam alegres, e todo perverso se calará.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Quem é sábio, que preste atenção a estas coisas, e reflita nas bondades do SENHOR.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
