Salmos 106
1 Aleluia! Agradecei ao SENHOR, porque ele é bom, porque sua bondade [dura] para sempre.
Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Quem falará das proezas do SENHOR? [Quem] dirá louvores a ele?
Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
3 Bem-aventurados [são] os que guardam o juízo; [e] aquele que pratica justiça em todo tempo.
Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
4 Lembra-te de mim, SENHOR, conforme [tua] boa vontade [para com] teu povo; concede-me tua salvação.
Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
5 Para eu ver o bem de teus escolhidos; para eu me alegrar com a alegria de teu povo; para eu ter orgulho de tua herança.
so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
6 Pecamos com nossos pais, fizemos o mal, agimos perversamente.
Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
7 Nossos pais no Egito não deram atenção a tuas maravilhas, nem se lembraram da abundância de tuas bondades; mas ao invés disso se rebelaram junto ao mar, perto do mar Vermelho.
Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
8 Apesar disso ele os livrou por causa de seu nome, para que seu poder fosse conhecido.
Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
9 E repreendeu ao mar Vermelho, e [este] se secou; e os fez caminharem pelas profundezas [do mar], como que pelo deserto.
og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
10 E os livrou das mãos daquele que os odiava, e os resgatou das mãos do inimigo.
og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
11 E as águas cobriram seus adversários; não sobrou nem um sequer deles.
og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
12 Então creram nas palavras dele, e cantaram louvores a ele.
Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
13 [Porém] logo se esqueceram das obras dele, e não esperaram pelo seu conselho.
Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
14 Mas foram levados pelo mau desejo no deserto, e tentaram a Deus no lugar desabitado.
men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
15 Então ele lhes concedeu o que pediam, porém enviou magreza a suas almas.
Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
16 E tiveram inveja de Moisés no acampamento; [e] de Arão, o santo do SENHOR.
Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
17 A terra se abriu, e engoliu a Datã; e encobriu ao grupo de Abirão.
Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
18 E o fogo consumiu o seu grupo; a chama queimou os perversos.
og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
19 Fizeram um bezerro em Horebe; e se inclinaram perante uma imagem de fundição.
Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
20 E mudaram sua glória na figura de um boi, que come erva.
og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
21 Esqueceram-se de Deus, o salvador deles, que tinha feito coisas grandiosas no Egito,
Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
22 Maravilhas na terra de Cam, coisas temíveis no mar Vermelho.
undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
23 Por isso ele disse que teria os destruído, se Moisés, seu escolhido, não tivesse se posto na fenda diante dele, para desviar sua ira, para não os destruir.
Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
24 Eles também desprezaram a terra desejável, [e] não creram na palavra dele.
Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
25 E ao invés disso murmuraram em suas tendas, [e] não deram ouvidos à voz do SENHOR.
og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
26 Por isso ele levantou sua mão contra eles, [jurando] que os derrubaria no deserto;
Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
27 E que derrubaria sua semente entre as nações; e os dispersaria pelas terras.
og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
28 Eles também passaram a adorar Baal-Peor, e a comer sacrifícios dos mortos.
Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
29 E o provocaram à ira com as obras deles; e [por isso] surgiu a praga entre eles.
og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
30 Então se levantou Fineias, e interveio, e cessou aquela praga.
Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
31 E isto lhe foi reconhecido como justiça, de geração em geração, para todo o sempre.
og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
32 Também o irritaram muito junto às águas de Meribá; e houve mal a Moisés por causa deles;
Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
33 Porque provocaram o seu espírito, de modo que ele falou imprudentemente com seus lábios.
for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
34 Eles não destruíram os povos que o SENHOR tinha lhes mandado;
Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
35 Mas ao invés disso, se misturaram com as nações, e aprenderam as obras delas;
men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
36 E serviram a seus ídolos; e vieram a lhes ser por laço de armadilha.
og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
37 Além disso, sacrificaram seus filhos e suas filhas a demônios,
og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
38 E derramaram sangue inocente, o sangue de seus filhos e de suas filhas, os quais eles sacrificaram aos ídolos de Canaã; e a terra foi profanada com [este] sangue.
og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
39 E contaminaram-se com suas obras; e se prostituíram com suas ações.
Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
40 Por isso a ira do SENHOR se acendeu contra seu povo; e ele odiou sua propriedade.
Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
41 E os entregou nas mãos das nações estrangeiras, e aqueles que os odiavam passaram a dominá-los.
Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
42 E seus inimigos os oprimiram, e foram humilhados sob as mãos deles.
og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
43 Muitas vezes ele os livrou; mas eles [voltavam a] irritá-lo com seus pensamentos, e foram abatidos pela sua perversidade.
Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
44 Apesar disso, ele observou a angústia deles, e ouviu quando eles clamaram.
Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
45 E ele se lembrou de seu pacto em [favor] deles, e sentiu pena conforme suas muitas bondades.
Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
46 E fez com que todos os que os mantinham em cativeiro tivessem misericórdia deles.
Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
47 Salva-nos, SENHOR nosso Deus, e ajunta-nos dentre as nações, para darmos graças ao teu santo nome, e termos orgulho em louvar a ti.
Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
48 Bendito [seja] o SENHOR, Deus de Israel, desde sempre e para sempre! E todo o povo diga Amém! Aleluia!
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
