Salmos 104

1 Louva, minha alma, ao SENHOR; ó SENHOR meu Deus, tu és grandioso; de majestade e de glória estás vestido.

Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.

2 Tu estás coberto de luz, como que uma roupa; estendes os céus como cortinas.

Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,

3 Ele, que fixou seus cômodos sobre as águas; que faz das nuvens sua carruagem; que se move sobre as asas do vento.

han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.

4 Que faz de seus anjos ventos, e de seus servos fogo flamejante.

Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.

5 Ele fundou a terra sobre suas bases; ela jamais se abalará.

Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.

6 Com o abismo, como um vestido, tu a cobriste; sobre os montes estavam as águas.

Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.

7 Elas fugiram de tua repreensão; pela voz de teu trovão elas se recolheram apressadamente.

For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt

8 Os montes subiram [e] os vales desceram ao lugar que tu lhes tinha fundado.

- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.

9 Tu [lhes] puseste um limite, que não ultrapassarão; não voltarão mais a cobrir a terra.

Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.

10 Ele envia fontes aos vales, para que corram por entre os montes.

Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.

11 Elas dão de beber a todos os animais do campo; os asnos selvagens matam a sede [com elas].

Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.

12 Junto a elas habitam as aves dos céus, que dão [sua] voz dentre os ramos.

Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.

13 Ele rega os montes desde seus cômodos; a terra se farta do fruto de tuas obras.

Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.

14 Ele faz brotar a erva para os animais, e as plantas para o trabalho do homem, fazendo da terra produzir o pão,

Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,

15 E o vinho, que alegra o coração do homem, [e] faz o rosto brilhar o rosto com o azeite; com o pão, que fortalece o coração do homem.

og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.

16 As árvores do SENHOR são fartamente [nutridas], os cedros do Líbano, que ele plantou.

Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,

17 Onde as aves fazem ninhos, e os pinheiros são as casas para as cegonhas.

der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.

18 Os altos montes são para as cabras selvagens; as rochas, refúgio para os coelhos.

Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.

19 Ele fez a lua para [marcar] os tempos, e o sol sobre seu poente.

Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.

20 Ele dá ordens à escuridão, e faz haver noite, quando saem todos os animais do mato.

Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.

21 Os filhos dos leões, rugindo pela presa, e para buscar de Deus sua comida.

Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.

22 Quando o sol volta a brilhar, [logo] se recolhem, e vão se deitar em suas tocas.

Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.

23 Então o homem sai para seu trabalho e sua obra até o entardecer.

Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.

24 Como são muitas as suas obras, SENHOR! Tu fizeste todas com sabedoria; a terra está cheia de teus bens.

Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.

25 Este grande e vasto mar, nele há inúmeros seres, animais pequenos e grandes.

Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.

26 Por ali andam os navios e o Leviatã que formastes, para que te alegrasses nele.

Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.

27 Todos eles aguardam por ti, que [lhes] dês seu alimento a seu tempo [devido].

Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.

28 O que tu dás, eles recolhem; tu abres tua mão, [e] eles se fartam de coisas boas.

Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.

29 [Quando] tu escondes teu rosto, eles ficam perturbados; [quando] tu tiras o fôlego deles, [logo] eles morrem, e voltam ao seu pó.

Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.

30 Tu envias o teu fôlego, e logo são criados; e [assim] tu renovas a face da terra.

Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.

31 A glória do SENHOR será para sempre; alegre-se o SENHOR em suas obras.

Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!

32 [Quando] ele olha para a terra, [logo] ela treme; [quando] ele toca nos montes, eles soltam fumaça.

Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.

33 Cantarei ao SENHOR em [toda] a minha vida; tocarei música ao meu Deus enquanto eu existir.

Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.

34 Meus pensamentos lhe serão agradáveis; eu me alegrarei no SENHOR.

Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.

35 Os pecadores serão consumidos da terra, e os maus não existirão mais. Bendizei, ó minha alma, ao SENHOR! Aleluia!

Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.