Salmos 102
1 Oração do aflito, quando ele se viu desfalecido, e derramou sua súplica diante do SENHOR: Ó SENHOR, ouve minha oração; e que meu clamor chegue a ti.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Não escondas de mim o teu rosto no dia da minha angústia; inclina a mim teu ouvidos; no dia em que eu clamar, apressa-te para me responder.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 Porque os meus dias têm se desfeito como fumaça; e meus ossos se têm se queimado como [n] um forno.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 Meu coração, tal como a erva, está tão ferido e seco, que me esqueci de comer meu pão.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 Por causa da voz do meu gemido, meus ossos têm se grudado à minha carne.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 Estou semelhante a uma ave no deserto, estou como uma coruja num lugar desabitado.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 Fico alerta e estou como um pardal solitário sobre o telhado.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 Os meus inimigos me insultam o dia todo; os que me odeiam juram [maldições] contra mim.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Porque estou comendo cinza como [se fosse] pão, e misturo minha bebida com lágrimas,
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 Por causa de tua irritação e tua ira; porque tu me levantaste e me derrubaste.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 Meus dias [têm sido] como a sombra, que declina; e eu estou secando como a erva.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 Porém tu, SENHOR, permaneces para sempre; e tua lembrança [continua] geração após geração.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Tu te levantarás, e terás piedade de Sião; porque chegou o tempo determinado para se apiedar dela.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 Pois os teus servos se agradam de suas pedras, e sentem compaixão do pó de suas [ruínas].
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 Então as nações temerão o nome do SENHOR; e todos os reis da terra [temerão] a tua glória;
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 Quando o SENHOR edificar a Sião, [e] aparecer em sua glória;
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 E der atenção à oração do desamparado, e não desprezar sua oração.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Isto será escrito para a geração futura; e o povo que for criado louvará ao SENHOR;
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 Porque ele olhará desde o alto de seu santuário; o SENHOR olhará desde os céus para a terra,
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 Para ouvir o gemido dos prisioneiros; para soltar aos sentenciados à morte.
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 Para eles anunciarem o nome do SENHOR em Sião, e seu louvor em Jerusalém.
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 Quando os povos se reunirem, e os reinos, para servirem ao SENHOR.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 Ele abateu minha força no caminho; abreviou os meus dias.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Eu dizia: Meu Deus, não me leves no meio dos meus dias; teus anos são [eternos], geração após geração.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 Desde muito antes fundaste a terra; e os céus são obra de tuas mãos.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 Eles se destruirão, porém tu permanecerás; e todos eles como vestimentas se envelhecerão; como roupas tu os mudarás, e serão mudados.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 Porém tu és o mesmo; e teus anos nunca se acabarão.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 Os filhos de teus servos habitarão [seguros], e a semente deles será firmada perante ti.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
