Provérbios 5
1 Filho meu, presta atenção à minha sabedoria, inclina teus ouvidos ao meu entendimento.
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 Para que guardes o bom-senso; e teus lábios conservem o conhecimento.
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 Porque os lábios da mulher pervertida gotejam mel; e sua boca é mais suave que o azeite.
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 Porém seu fim é mais amargo que o absinto; é afiado como a espada de dois fios.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 Para que não ponderes a vereda da vida, os percursos delas são errantes, e tu não os conhecerás.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 E agora, filhos, escutai-me; e não vos desvieis das palavras de minha boca.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Mantenha teu caminho longe dela; e não te aproximes da porta da casa dela.
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 Para que não dês tua honra a outros, nem teus anos [de vida] aos cruéis.
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 Para que estranhos não se fartem de teu poder, e teus trabalhos [não sejam] aproveitados em casa alheia;
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 E gemas em teu fim, quando tua carne e teu corpo estiverem consumidos.
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 E digas: Como eu odiei a correção, e meu coração desprezou a repreensão?
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 E não escutei a voz de meus ensinadores, nem ouvi a meus mestres.
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 Quase me achei em todo mal, no meio da congregação e do ajuntamento.
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Bebe água de tua [própria] cisterna, e das correntes de teu [próprio] poço.
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 Derramar-se-iam por fora tuas fontes, [e] pelas ruas os ribeiros de águas?
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 Sejam somente para ti, e não para os estranhos contigo.
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 Seja bendito o teu manancial, e alegra-te com a mulher de tua juventude.
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 [Seja ela] uma cerva amorosa e gazela graciosa; que os seios dela te fartem em todo tempo; e anda pelo caminho do amor dela continuamente.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 E por que tu, filho meu, andarias perdido pela estranha, e abraçarias o peito da [mulher] alheia?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 Pois os caminhos do homem estão perante os olhos do SENHOR; e ele pondera todos os seus percursos.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 O perverso será preso pelas suas [próprias] perversidades; e será detido pelas cordas de seu [próprio] pecado.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 Ele morrerá pela falta de correção; e andará sem rumo pela grandeza de sua loucura.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
