Provérbios 29
1 O homem que age com teimosia, mesmo depois de muitas repreensões, será tão destruído que não terá mais cura.
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 Quando os justos se engrandecem, o povo se alegra; mas quando o perverso domina, o povo geme.
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 O homem que ama a sabedoria alegra a seu pai; mas o companheiro de prostitutas gasta os bens.
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 O rei por meio da justiça firma a terra; mas o amigo de subornos a transtorna.
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 O homem que lisonjeia a seu próximo arma uma rede para seus pés.
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 Na transgressão do homem mau há uma armadilha; mas o justo se alegra e se enche de alegria.
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 O justo considera a causa judicial dos pobres; [mas] o perverso não entende [este] conhecimento.
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 Homens zombadores trazem confusão a cidade; mas os sábios desviam a ira.
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 O homem sábio que disputa no julgamento contra um tolo, mesmo se perturbado ou rindo, não terá descanso.
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 Homens sanguinários odeiam o honesto; mas os corretos procuram o seu bem.
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 O louco mostra todo o seu ímpeto; mas o sábio o mantém sob controle.
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 O governante que dá atenção a palavras mentirosas, todos os seus servos serão perversos.
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 O pobre e o enganador se encontram: o SENHOR ilumina aos olhos de ambos.
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 O rei que julga aos pobres por meio da verdade, seu trono se firmará para sempre.
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 A vara e a repreensão dão sabedoria; mas o rapaz deixado solto envergonha a sua mãe.
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 Quando os perversos se multiplicam, multiplicam-se as transgressões; mas os justos verão sua queda.
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 Castiga a teu filho, e ele te fará descansar, e dará prazeres à tua alma.
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 Não havendo visão profética, o povo fica confuso; porém o que guarda a lei, ele é bem-aventurado.
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 O servo não será corrigido por meio de palavras; porque [ainda que] entenda, mesmo assim ele não responderá [corretamente].
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 Viste um homem precipitado em suas palavras? Mais esperança há para um tolo do que para ele.
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 Aquele que mima a seu servo desde a infância, por fim ele quererá ser [seu] filho.
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 O homem que se irrita facilmente levanta brigas; e o furioso multiplica as transgressões.
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 A arrogância do homem o abaterá; mas o humilde de espírito obterá honra.
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 Aquele que reparte com o ladrão odeia sua [própria] alma; ele ouve maldições e não [o] denuncia.
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 O temor do homem arma ciladas; mas o que confia no senhor ficará em segurança.
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 Muitos buscam a face do governante; mas o julgamento de cada um [vem] do SENHOR.
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 O justos odeiam ao homem perverso; e o injusto odeia aos que andam no caminho correto.
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
