Provérbios 27
1 Não te orgulhes do dia de amanhã; porque não sabes o que o dia trará.
Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
2 Que o estranho te louve, e não tua [própria] boca; o estrangeiro, e não teus [próprios] lábios.
Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
3 A pedra é pesada, e a areia tem [seu] peso; mas a provocação do tolo é mais pesada do que estas ambas.
Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
4 O furor é cruel, e a ira impetuosa; mas quem resistirá firme perante à inveja?
Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
5 Melhor é a repreensão clara do que o amor escondido.
Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
6 Fiéis são as feridas [feitas] por um amigo, mas os beijos de um inimigo são enganosos.
Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
7 A alma saciada rejeita o favo de mel; mas para a alma faminta, toda coisa amarga é doce.
Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
8 Como a ave, que vagueia de seu ninho, assim é o homem que anda vagueando de seu lugar.
Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
9 O óleo e o perfume alegram ao coração; assim é a doçura de um amigo com um conselho sincero.
Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
10 Não abandones o teu amigo, nem o amigo de teu pai; nem entres na casa de teu irmão no dia de tua adversidade; melhor é o vizinho que está perto do que o irmão que está longe.
Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
11 Sê sábio, meu filho, e alegra meu coração; para que eu tenha algo a responder para aquele que me desprezar.
Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
12 O prudente vê o mal, [e] se esconde; [mas] os ingênuos passam adiante, e sofrem as consequências.
Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
13 Toma a roupa daquele que fica por fiador de estranho; toma penhor daquele [que fica por fiador] da estranha.
Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
14 Aquele que bendiz ao seu amigo em alta voz durante a madrugada lhe será considerado como maldição.
Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
15 A mulher briguenta é semelhante a uma goteira contínua em tempo de grande chuva;
Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
16 Tentar contê-la é como tentar conter o vento, ou impedir que o óleo escorra de sua mão direita.
Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
17 O ferro é afiado com ferro; assim também o homem afia o rosto de seu amigo.
Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
18 Aquele que guarda a figueira comerá de seu fruto; e o que dá atenção ao seu senhor será honrado.
Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
19 Assim como a água reflete o rosto, assim também o coração reflete o ser humano.
Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
20 O Xeol e a perdição nunca estão saciados; assim também os olhos do homem nunca estão satisfeitos. (Sheol h7585)
Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol h7585)
21 [Como] o crisol é para a prata, e o forno para o ouro, assim o homem [é provado] pelos louvores que lhe dizem.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
22 Ainda que esmagues ao tolo em um pilão junto com os grãos, ainda assim sua loucura não se separaria dele.
Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
23 Procura conhecer a condição de tuas ovelhas; põe teu coração sobre o gado;
God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
24 porque o tesouro não [dura] para sempre; nem uma coroa [dura] de geração em geração.
For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
25 Quando a erva aparecer, e surgirem a folhagem, e se juntarem as ervas dos montes,
Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
26 Os cordeiros serão para tuas roupas, e os bodes para o preço do campo;
då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
27 E o leite das cabras será o suficiente para tua alimentação, para a alimentação de tua casa, e para o sustento de tuas servas.
og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
