Provérbios 18
1 Quem se isola busca seu [próprio] desejo; ele se volta contra toda sabedoria.
Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
2 O tolo não tem prazer no entendimento, mas sim em revelar sua [própria] opinião.
Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
3 Na vinda do perverso, vem também o desprezo; e com a desonra [vem] a vergonha.
Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
4 A boca do homem são [como] águas profundas; e o manancial de sabedoria [como] um ribeiro transbordante.
Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
5 Não é bom favorecer ao perverso para prejudicar ao justo num julgamento.
D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
6 Os lábios do tolo entram em briga, e sua boca chama pancadas.
Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
7 A boca do tolo é sua [própria] destruição, e seus lábios [são] armadilha para sua alma.
Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
8 As palavras do fofoqueiro são como alimentos deliciosos, que descem até o interior do ventre.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
9 O preguiçoso em fazer sua obra é irmão do causador de prejuízo.
Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
10 O nome do SENHOR é uma torre forte; o justo correrá até ele, e ficará seguro.
Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
11 Os bens do rico são [como] uma cidade fortificada, e como um muro alto em sua imaginação.
Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
12 Antes da ruína o coração humano é orgulhoso; e antes da honra [vem] a humildade.
Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
13 Quem responde antes de ouvir [age] como tolo e causa vergonha para si.
Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
14 O espírito do homem o sustentará quando doente; mas o espírito abatido, quem o levantará?
Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
15 O coração do prudente adquire conhecimento; e o ouvido dos sábios busca conhecimento.
Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
16 O presente do homem alarga seu caminho, e o leva perante a face dos grandes.
Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
17 Aquele que primeiro mostra sua causa [parece ser] justo; mas [somente até] que outro venha, e o investigue.
Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
18 O sorteio cessa disputas, e separa poderosos [de se confrontarem].
Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
19 O irmão ofendido [é mais difícil] que uma cidade fortificada; e as brigas são como ferrolhos de uma fortaleza.
Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
20 Do fruto da boca do homem seu ventre se fartará; dos produtos de seus lábios se saciará.
Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
21 A morte e a vida estão no poder da língua; e aquele que a ama comerá do fruto dela.
Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
22 Quem encontrou esposa, encontrou o bem; e obteve o favor do SENHOR.
Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
23 O pobre fala com súplicas; mas o rico responde com durezas.
Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
24 O homem [que tem] amigos pode ser prejudicado [por eles]; porém há um amigo mais chegado que um irmão.
Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
