< Provérbios 16 >

1 Do homem são os planejamentos do coração, mas a reposta da boca [vem] do SENHOR.
Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
2 Todos os caminhos do homem são puros aos seus [próprios] olhos; mas o SENHOR pesa os espíritos.
Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
3 Confia tuas obras ao SENHOR, e teus pensamentos serão firmados.
Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
4 O SENHOR fez tudo para seu propósito; e até ao perverso para o dia do mal.
Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
5 O SENHOR abomina todo orgulhoso de coração; certamente não ficará impune.
Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
6 Com misericórdia e fidelidade a perversidade é reconciliada; e com o temor ao SENHOR se desvia do mal.
Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
7 Quando os caminhos do homem são agradáveis ao SENHOR, ele faz até seus inimigos terem paz com ele.
Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
8 Melhor é o pouco com justiça, do que a abundância de rendas com injustiça.
Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
9 O coração do homem planeja seu caminho, mas é o SENHOR que dirige seus passos.
Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
10 Nos lábios do rei estão palavras sublimes; sua boca não transgride quando julga.
Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
11 O peso e a balança justos pertencem ao SENHOR; a ele pertencem todos os pesos da bolsa.
Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
12 Os reis abominam fazer perversidade, porque com justiça é que se confirma o trono.
Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
13 Os lábios justos são do agrado dos reis, e eles amam ao que fala palavras direitas.
Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
14 A ira do rei é como mensageiros de morte; mas o homem sábio a apaziguará.
Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
15 No brilho do rosto do rei há vida; e seu favor é como uma nuvem de chuva tardia.
I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
16 Obter sabedoria é tão melhor do que o ouro! E obter sabedoria é mais excelente do que a prata.
Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
17 A estrada dos corretos se afasta do mal; e guarda sua alma quem vigia seu caminho.
Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
18 Antes da destruição vem a arrogância, e antes da queda vem a soberba de espírito.
Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
19 É melhor ser humilde de espírito com os mansos, do que repartir despojos com os arrogantes.
Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
20 Aquele que pensa prudentemente na palavra encontrará o bem; e quem confia no SENHOR é bem-aventurado.
Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
21 O sábio de coração será chamado de prudente; e a doçura dos lábios aumentará a instrução.
Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
22 Manancial de vida é o entendimento, para queles que o possuem; mas a instrução dos tolos é loucura.
Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
23 O coração do sábio dá prudência à sua boca; e sobre seus lábios aumentará a instrução.
Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
24 Favo de mel são as palavras suaves: doces para a alma, e remédio para os ossos.
Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
25 Há um caminho que parece direito ao homem, porém seu fim são caminhos de morte.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
26 A alma do trabalhador faz ele trabalhar para si, porque sua boca o obriga.
Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
27 O homem maligno cava o mal, e em seus lábios [há] como que um fogo ardente.
Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
28 O homem perverso levanta contenda, e o difamador faz [até] grandes amigos se separarem.
Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
29 O homem violento ilude a seu próximo, e o guia por um caminho que não é bom.
Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
30 Ele fecha seus olhos para imaginar perversidades; ele aperta os lábios para praticar o mal.
Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
31 Cabelos grisalhos são uma coroa de honra, [caso] se encontrem no caminho de justiça.
Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
32 Melhor é o que demora para se irritar do que o valente; e [melhor é] aquele que domina seu espírito do que aquele que toma uma cidade.
Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
33 A sorte é lançada no colo, mas toda decisão pertence ao SENHOR.
Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.

< Provérbios 16 >