< Provérbios 14 >

1 Toda mulher sábia edifica sua casa; porém a tola a derruba com suas mãos.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 Aquele que anda corretamente teme ao SENHOR; mas o que se desvia de seus caminhos o despreza.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 Na boca do tolo está a vara da arrogância, porém os lábios dos sábios os protegem.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Não havendo bois, o celeiro fica limpo; mas pela força do boi há uma colheita abundante.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 A testemunha verdadeira não mentirá, mas a testemunha falsa declara mentiras.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 O zombador busca sabedoria, mas não [acha] nenhuma; mas o conhecimento é fácil para o prudente.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Afasta-te do homem tolo, porque [nele] não encontrarás lábios inteligentes.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 A sabedoria do prudente é entender seu caminho; mas a loucura dos tolos é engano.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Os tolos zombam da culpa, mas entre os corretos está o favor.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 O coração conhece sua [própria] amargura, e o estranho não pode partilhar sua alegria.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 A casa dos perversos será destruída, mas a tenda dos corretos florescerá.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Há um caminho que [parece] correto para o homem, porém o fim dele são caminhos de morte.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Até no riso o coração terá dor, e o fim da alegria é a tristeza.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 Quem se desvia de coração será cheio de seus próprios caminhos, porém o homem de bem [será recompensado] pelos seus.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 O ingênuo crê em toda palavra, mas o prudente pensa cuidadosamente sobre seus passos.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 O sábio teme, e se afasta do mal; porém o tolo se precipita e se acha seguro.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 Quem se ira rapidamente faz loucuras, e o homem de maus pensamentos será odiado.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 Os ingênuos herdarão a tolice, mas os prudentes serão coroados [com] o conhecimento.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 Os maus se inclinarão perante a face dos bons, e os perversos diante das portas do justo.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 O pobre é odiado até pelo seu próximo, porém os amigos dos ricos são muitos.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 Quem despreza a seu próximo, peca; mas aquele que demonstra misericórdia aos humildes [é] bem-aventurado.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Por acaso não andam errados os que tramam o mal? Mas [há] bondade e fidelidade para os que planejam o bem.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 Em todo trabalho cansativo há proveito, mas o falar dos lábios só [leva] à pobreza.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 A coroa dos sábios é a sua riqueza; a loucura dos tolos é loucura.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 A testemunha verdadeira livra almas, mas aquele que declara mentiras é enganador.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 No temor ao SENHOR [há] forte confiança; e será refúgio para seus filhos.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 O temor ao SENHOR é manancial de vida, para se desviar dos laços da morte.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 Na multidão do povo está a honra do rei, mas a falta de gente é a ruína do príncipe.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 Quem demora para se irar tem muito entendimento, mas aquele de espírito impetuoso exalta a loucura.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 O coração em paz é vida para o corpo, mas a inveja é [como] podridão nos ossos.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 Quem oprime ao pobre insulta ao seu Criador; mas aquele que mostra compaixão ao necessitado o honra.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 Por sua malícia, o perverso é excluído; porém o justo [até] em sua morte mantém a confiança.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 No coração do prudente repousa a sabedoria; mas ela será conhecida até entre os tolos.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 A justiça exalta a nação, mas o pecado é a desgraça dos povos.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 O rei se agrada do seu servo prudente; porém ele mostrará seu furor ao causador de vergonha.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.

< Provérbios 14 >