< Provérbios 13 >
1 O filho sábio [ouve] a correção do pai; mas o zombador não escuta a repreensão.
En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 Cada um comerá do bem pelo fruto de sua boca, mas a alma dos infiéis [deseja] a violência.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 Quem toma cuidado com sua boca preserva sua alma; mas aquele que abre muito seus lábios será arruinado.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 A alma do preguiçoso deseja, mas nada [consegue]; porém a alma dos trabalham com empenho prosperará.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 O justo odeia a palavra mentirosa, mas o perverso age de forma repugnante e vergonhosa.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 A justiça guarda aquele que tem um caminho íntegro; mas a perversidade transtornará ao pecador.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 Há [alguns] que fingem ser ricos, mesmo nada tendo; e [outros] que fingem ser pobres, mesmo tendo muitos bens.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 O resgate da vida de cada um são suas riquezas; mas o pobre não ouve ameaças.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 A luz dos justos se alegra, mas a lâmpada dos perversos se apagará.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 A arrogância só produz brigas; mas com os que aceitam conselhos [está] a sabedoria.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 A riqueza [ganha] sem esforço será perdida; mas aquele que a obtém pelas próprias mãos terá cada vez mais.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 A esperança que demora enfraquece o coração, mas o desejo cumprido é [como] uma árvore de vida.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
13 Quem despreza a [boa] palavra perecerá; mas aquele que teme ao mandamento será recompensado.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
14 A doutrina do sábio é manancial de vida, para se desviar das ciladas da morte.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
15 O bom entendimento alcança o favor, mas o caminho dos infiéis é áspero.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
16 Todo prudente age com conhecimento, mas o tolo espalha sua loucura.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
17 O mensageiro perverso cai no mal, mas o representante fiel é [como] um remédio.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
18 [Haverá] pobreza e vergonha ao que rejeita a correção; mas aquele que atende à repreensão será honrado.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
19 O desejo realizado agrada a alma, mas os tolos abominam se afastar do mal.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
20 Quem anda com os sábios se torna sábio; mas aquele que acompanha os tolos sofrerá.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
21 O mal perseguirá os pecadores, mas os justos serão recompensados com o bem.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
22 O homem de bem deixará herança aos filhos de seus filhos; mas a riqueza do pecador está reservada para o justo.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
23 A lavoura dos pobres [gera] muita comida; mas há [alguns] que se destroem por falta de juízo.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
24 Aquele que retém sua vara odeia a seu filho; porém aquele que o ama, desde cedo o castiga.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
25 O justo come até sua alma estar saciada; mas o ventre dos perversos passará por necessidade.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.