Provérbios 1
1 Provérbios de Salomão, filho de Davi, rei de Israel.
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 Para conhecer a sabedoria e a instrução; para entender as palavras da prudência;
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 Para obter a instrução do entendimento; justiça, juízo e equidades;
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 Para dar inteligência aos simples, conhecimento e bom senso aos jovens.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 O sábio ouvirá, e crescerá em conhecimento; o bom entendedor obterá sábios conselhos.
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 Para entender provérbios e [sua] interpretação; as palavras dos sábios, e seus enigmas.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 O temor ao SENHOR [é] o principio do conhecimento; os tolos desprezam a sabedoria e a instrução.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Filho meu, ouve a instrução de teu pai; e não abandones a doutrina de tua mãe.
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 Porque [serão] um ornamento gracioso para tua cabeça; e colares para teu pescoço.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 Filho meu, se os pecadores tentarem te convencer, não te deixes influenciar.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 Se disserem: Vem conosco, vamos espiar [derramamento] de sangue; preparemos uma emboscada ao inocente sem razão.
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 Acharemos toda espécie de coisas valiosas, encheremos nossas casas de despojos.
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Lança tua sorte entre nós, compartilharemos todos de uma [só] bolsa.
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 Filho meu, não sigas teu caminho com eles; desvia teu pé [para longe] de onde eles passarem;
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 Porque os pés deles correm para o mal, e se apressam para derramar sangue.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 Certamente [é] inútil se estender a rede diante da vista de todas as aves;
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 Porém estes estão esperando [o derramamento] de seu [próprio] sangue; e preparam emboscada para suas [próprias] almas.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 Assim [são] os caminhos de todo aquele que tem ganância pelo lucro desonesto; ela tomará a alma daqueles que a tem.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 A sabedoria grita pelas ruas; nas praças ela levanta sua voz.
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 Ela clama nas encruzilhadas, onde [passam] muita gente; às entradas das portas, nas cidades ela diz suas mensagens:
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 Até quando, ó tolos, amareis a tolice? E vós zombadores, desejareis a zombaria? E [vós] loucos, odiareis o conhecimento?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Convertei-vos à minha repreensão; eis que vos derramarei meu espírito, [e] vos farei saber minhas palavras.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 [Mas] porque eu clamei, e recusastes; estendi minha mão, e não houve quem desse atenção,
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 E rejeitastes todo o meu conselho, e não quisestes minha repreensão,
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 Também eu rirei em vosso sofrimento, [e] zombarei, quando vier vosso medo.
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 Quando vier vosso temor como tempestade, e a causa de vosso sofrimento como ventania, quando vier sobre vós a opressão e a angústia,
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Então clamarão a mim; porém eu não responderei; de madrugada me buscarão, porém não me acharão.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Porque odiaram o conhecimento; e escolheram não temer ao SENHOR.
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 Não concordaram com meu conselho, [e] desprezaram toda a minha repreensão.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Por isso comerão do fruto do seu [próprio] caminho, e se fartarão de seus [próprios] conselhos.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 Pois o desvio dos tolos os matará, e a confiança dos loucos os destruirá.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 Porém aquele que me ouvir habitará em segurança, e estará tranquilo do temor do mal.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
