Números 10

1 E o SENHOR falou a Moisés, dizendo:

Og Herren tala atter til Moses, og sagde:

2 Faze para ti duas trombetas de prata; de obra de martelo as farás, as quais te servirão para convocar a congregação, e para fazer mover o acampamento.

«Gjer deg tvo lurar av drive sylv! Deim skal du hava til å kalla lyden i hop med, og til å varsla folket når lægret skal flytjast.

3 E quando as tocarem, toda a congregação se juntará a ti à porta do tabernáculo do testemunho.

Blæs de i båe, so skal heile lyden samla seg hjå deg framanfor møtetjelddøri;

4 Mas quando tocarem somente uma, então se congregarão a ti os príncipes, os chefes dos milhares de Israel.

blæs de berre i ein, so skal styresmennerne, hovdingarne yver Israels-ætterne, samla seg hjå deg.

5 E quando tocardes alarme, então moverão o acampamento dos que estão alojados ao oriente.

Blæs de alarm, so skal dei flokkarne fara i veg som hev lægret sitt i aust;

6 E quando tocardes alarme a segunda vez, então moverão o acampamento dos que estão alojados ao sul: alarme tocarão à suas partidas.

blæs de alarm andre venda, so skal dei som ligg i sud taka ut. Alarm skal de blåsa kvar gong de bryt upp frå lægret;

7 Porém quando houverdes de juntar a congregação, tocareis, mas não com som de alarme.

men når du vil kalla folket i hop til ålmannamøte, skal de låta lint i lurarne, og ikkje blåsa alarm.

8 E os filhos de Arão, os sacerdotes, tocarão as trombetas; e as tereis por estatuto perpétuo por vossas gerações.

Arons-sønerne, prestarne, er det som skal blåsa i deim. Dette skal vera ei æveleg lov hjå dykk, frå ætt til ætt.

9 E quando vierdes à guerra em vossa terra contra o inimigo que vos oprimir, tocareis alarme com as trombetas: e sereis em memória diante do SENHOR vosso Deus, e sereis salvos de vossos inimigos.

Og når de fær ufred i landet, og fienden bryt på dykk, so skal de blåsa sterkt i lurarne; då skal Herren, dykkar Gud, koma dykk i hug, so de vert berga for uvenerne.

10 E no dia de vossa alegria, e em vossas solenidades, e nos princípios de vossos meses, tocareis as trombetas sobre vossos holocaustos, e sobre os sacrifícios de vossas pazes, e vos serão por memória diante de vosso Deus: Eu sou o SENHOR vosso Deus.

Og på glededagarne dykkar og høgtiderne og nymånedagarne skal de låta i lurarne til brennofferi og takkofferi dykkar, so det kann minna dykkar Gud um dykk. Eg, Herren, er dykkar Gud.»

11 E foi no ano segundo, no mês segundo, aos vinte do mês, que a nuvem se levantou do tabernáculo do testemunho.

Tjugande dagen i andre månaden i det andre året lyfte skyi seg upp ifrå gudshuset,

12 E moveram os filhos de Israel por suas partidas do deserto de Sinai; e parou a nuvem no deserto de Parã.

Då tok Israels-sønerne ut frå Sinaiheidi, flokk for flokk, etter som dei var fylkte; og skyi let seg ned att i Paranheidi.

13 E moveram a primeira vez ao dito do SENHOR por meio de Moisés.

Dette var fyrste gongen dei braut lægret, og det var etter Herrens bod, som Moses hadde kunngjort for deim.

14 E a bandeira do acampamento dos filhos de Judá começou a marchar primeiro, por seus esquadrões: e Naassom, filho de Aminadabe, era sobre seu exército.

Fyrst tok Juda-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Nahson, son åt Amminadab, som stod yver Juda-flokken;

15 E sobre o exército da tribo dos filhos de Issacar, Natanael filho de Zuar.

yver Issakars-flokken stod Netanel, son åt Suar,

16 E sobre o exército da tribo dos filhos de Zebulom, Eliabe filho de Helom.

og yver Sebulons-flokken Eliab, son åt Helon.

17 E depois que estava já desarmado o tabernáculo, moveram os filhos de Gérson e os filhos de Merari, que o levavam.

Kvar gong gudshuset var teke ned, for Gersons-sønerne og Merari-sønerne i veg, dei som førde huset.

18 Logo começou a marchar a bandeira do acampamento de Rúben por seus esquadrões: e Elizur, filho de Sedeur, era sobre seu exército.

So tok Rubens-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisur, son åt Sede’ur, som stod yver Rubens-flokken;

19 E sobre o exército da tribo dos filhos de Simeão, Selumiel filho de Zurisadai.

yver Simeons-flokken stod Selumiel, son åt Surisaddai,

20 E sobre o exército da tribo dos filhos de Gade, Eliasafe filho de Deuel.

og yver Gads-flokken Eljasaf, son åt Re’uel.

21 Logo começaram a marchar os coatitas levando o santuário; e enquanto que eles traziam, os outros levantavam o tabernáculo.

So tok Kahats-sønerne i veg, dei som bar dei høgheilage tingi, og fyrr dei kom fram, hadde dei hine reist huset.

22 Depois começou a marchar a bandeira do acampamento dos filhos de Efraim por seus esquadrões: e Elisama, filho de Amiúde, era sobre seu exército.

So tok Efraims-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisama, son åt Ammihud, som stod yver Efraims-flokken;

23 E sobre o exército da tribo dos filhos de Manassés, Gamaliel filho de Pedazur.

yver Manasse-flokken stod Gamliel, son åt Pedasur,

24 E sobre o exército da tribo dos filhos de Benjamim, Abidã filho de Gideoni.

og yver Benjamins-flokken Abidan, son åt Gideoni.

25 Logo começou a marchar a bandeira do campo dos filhos de Dã por seus esquadrões, recolhendo todos os acampamentos: e Aiezer, filho de Amisadai, era sobre seu exército.

So tok Dans-heren ut med fana si, flokk i flokk: Dei var attarst i fylkingi. Det var Ahiezer, son åt Ammisaddai, som stod yver Dans-flokken;

26 E sobre o exército da tribo dos filhos de Aser, Pagiel filho de Ocrã.

yver Assers-flokken stod Pagiel, son åt Okran,

27 E sobre o exército da tribo dos filhos de Naftali, Aira filho de Enã.

og yver Naftali-flokken Ahira, son åt Enan.

28 Estas são as partidas dos filhos de Israel por seus exércitos, quando se moviam.

Soleis var Israels-sønerne fylkte når dei for i veg, herflokk etter herflokk. Då dei skulde taka ut,

29 Então disse Moisés a Hobabe, filho de Reuel midianita, seu sogro: Nós nos partimos para o lugar do qual o SENHOR disse: Eu a vós o darei. Vem conosco, e te faremos bem: porque o SENHOR falou bem a respeito de Israel.

sagde Moses til Hobab, son åt Re’uel frå Midjan, verfar hans Moses: «No tek me på vegen til det landet som Herren hev sagt han vil gjeva oss. Kom og ver med oss, so skal me gjera vel mot deg; for Herren hev lova Israel mykje godt.»

30 E ele lhe respondeu: Eu não irei, mas sim que me marcharei à minha terra e à minha parentela.

«Nei, » svara Hobab, «eg vil fara heim til mitt eige land og folk.»

31 E ele lhe disse: Rogo-te que não nos deixes; porque tu conheces nossos alojamentos no deserto, e nos serás em lugar de olhos.

«Kjære væne, gakk ikkje frå oss!» sagde Moses. «Du veit best kvar me kann setja læger i øydemarki; du lyt vera auga vårt!

32 E será, que se vieres conosco, quando tivermos o bem que o SENHOR nos há de fazer, nós te faremos bem.

Gjeng du med oss, so skal me gjeva deg mykje godt, når me fær alt det gode som Herren vil gjeva oss.»

33 Assim partiram do monte do SENHOR, caminho de três dias; e a arca da aliança do SENHOR foi diante deles caminho de três dias, buscando-lhes lugar de descanso.

So for dei då frå Gudsfjellet tri dagsleider fram, og Herrens sambandskista for fyre deim alle tri dagarne, og leita etter ein kvilestad for deim.

34 E a nuvem do SENHOR ia sobre eles de dia, desde que partiram do acampamento.

Herrens sky stod yver deim um dagen, når dei for ifrå lægret.

35 E foi, que em movendo a arca, Moisés dizia: Levanta-te, o SENHOR, e sejam dissipados teus inimigos, e fujam de tua presença os que te aborrecem.

Og kvar gong kista tok i veg, kvad Moses: «Reis deg, Herre, so fienden ryk og uvenern’ dine rømer for deg!»

36 E quando ela assentava, dizia: Volta, SENHOR, aos milhares de milhares de Israel.

Og når ho let seg ned, kvad han: «Herre, kom atter til alle dei tusund Israels-ætter!»