Lucas 22
1 Estava perto a festa dos pães sem fermento, chamada de páscoa.
No leid det nær innåt søtebrødhelgi, som dei kallar påske.
2 E os chefes dos sacerdotes, e os escribas procuravam um meio de o matar, pois eles temiam ao povo.
Og øvsteprestarne og dei skriftlærde grunda på korleis dei skulde bera seg åt for å få rudt honom or vegen; for dei var rædde folket.
3 E Satanás entrou no Judas que era chamado Iscariotes, que era um dos doze.
Då for Satan i Judas, han som dei kalla Iskariot, og som var ein av dei tolv;
4 E foi, e falou com os chefes dos sacerdotes e os oficiais, sobre como [o] entregaria para eles.
han gjekk av stad og tala med øvsteprestarne og hovdingarne for tempelvakti um korleis han skulde få gjeve Jesus yver til deim.
5 E [estes] se alegraram, e concordaram em lhe dar dinheiro.
Dei vart glade og lova honom pengar.
6 E [lhes] prometeu, e buscava oportunidade para o entregar quando não houvesse uma multidão.
Han slo til, og sidan leita han etter eit laglegt høve til å gjeva han yver til deim utan uppstyr.
7 E veio o dia dos [pães] sem fermento, em que se devia fazer o sacrifício da páscoa.
So kom søtebrødsdagen, den dagen då påskelambet skulde slagtast.
8 E [Jesus] mandou a Pedro, e a João, dizendo: Ide, preparai-nos a páscoa, para que [a] comamos.
Då sende han Peter og Johannes i veg og sagde: «Gakk av stad og stell til påskemålet åt oss, so me kann halda måltid!»
9 E eles lhe disseram: Onde queres que [a] preparemos?
«Kvar vil du me skal stella det til?» spurde dei.
10 E ele lhes disse: Eis que, quando entrardes na cidade, um homem com um vaso de água vos encontrará; segui-o até a casa onde ele entrar.
«Høyr her!» svara han; «når de kjem inn i byen, møter de ein mann som ber ei krukka med vatn. Honom skal de fylgja til han gjeng inn i eit hus,
11 E direis ao dono da casa: O Mestre te diz: Onde está o salão onde comerei a páscoa com meus discípulos?
og so skal de segja til huseigaren: «Meisteren helsar: Kvar er romet der eg kann halda påskemåltid med læresveinarne mine?»
12 Então ele vos mostrará um grande salão já arrumado; preparai-a ali.
Då syner han dykk ein stor sal med duka bord. Der skal de stella til.
13 E indo eles, acharam como lhes tinha dito; e prepararam a páscoa.
So gjekk dei, og fann det so som han hadde sagt, og dei stelte til påskemålet.
14 E vinda a hora, sentou-se [à mesa], e com ele os doze apóstolos.
Då tidi kom, sette han seg til bords, og apostlarne med honom.
15 E disse-lhes: Muito desejei comer convosco esta páscoa, antes que eu sofra.
Og han sagde til deim: Eg hev lengta so etter å eta dette påskemålet i lag med dykk, fyrr eg skal lida;
16 Porque eu vos digo, que dela não mais comerei, até que [isto] se cumpra no Reino de Deus.
for eg segjer dykk: Eg kjem aldri til å eta det meir, fyrr det hev fenge fullnaden sin i Guds rike.»
17 E tomando o copo, e tendo agradecido [a Deus], disse: Tomai-o, e reparti [-o] entre vós.
So tok han ein kalk i handi, og takka og sagde: «Tak dette og skift det imillom dykk!
18 Porque vos digo, que do fruto da videira eu não beberei, até que o Reino de Deus venha.
For eg segjer dykk: Heretter skal eg aldri drikka av druvesafti fyrr Guds rike er kome.»
19 E tomando o pão, e tendo agradecido [a Deus], partiu-o, e o deu a eles, dizendo: Isto é o meu corpo, que é dado por vós; fazei isto em memória de mim.
Og han tok brødet, takka, og braut det, og gav deim og sagde: «Dette er likamen min, som vert gjeven for dykk! Gjer dette til minne um meg!»
20 De modo semelhante também com o copo, depois da ceia, disse: Este copo [é] o Novo Testamento em meu sangue, que é derramado por vós.
Like eins kalken etter dei hadde ete kveldverden, og sagde: «Denne kalken er den nye pakt i blodet mitt, det som renn for dykk.
21 Porém eis que a mão do que me trai [está] comigo à mesa.
Men sjå: svikaren held handi si framyver bordet med meg!
22 E realmente o Filho do homem vai conforme o que está determinado; mas ai daquele homem por quem é traído!
Menneskjesonen gjeng fulla burt; for so er det laga. Men ve yver den mannen som veld at han vert gjeven i fiendehand!»
23 E começaram a perguntar entre si, qual deles seria o que faria isto.
Då tok dei til å dryfta seg imillom kven av deim det kunde vera som skulde koma til å gjera dette.
24 E houve também uma briga entre eles, sobre qual deles era considerado o maior.
Det vart og ein ordstrid millom deim um kven av deim som skulde gjelda for den største.
25 E [Jesus] lhes disse: Os reis dos gentios os dominam, e os que exercem autoridade sobre eles são chamados de benfeitores;
Då sagde han til deim: «Kongarne råder yver folki sine, og dei som held deim i age, vert kalla velgjerdsmenner.
26 Mas não [seja] assim entre vós; antes o maior de vós seja como o menor; e o que lidera, como o que serve.
So må det ikkje vera med dykk; men den som er største ibland dykk, skal vera som han var yngst, og styraren som han var tenar.
27 Porque qual é maior? O que se senta [à mesa], ou o que serve? Por acaso não é o que se senta [à mesa]? Porém eu estou entre vós como aquele que serve.
For kven er størst, den som sit til bords, eller den som ber på bordet? Er det’kje den som sit til bords? Men eg er berre som ein bordsvein ibland dykk.
28 E vós sois os que tendes permanecido comigo em minhas tentações.
De er dei som heldt ut hjå meg i røyningarne mine,
29 E eu vos determino um Reino, assim como meu pai o determinou a mim.
og eg eignar dykk kongedøme, liksom far min eigna meg det;
30 Para que em meu Reino, comais e bebais à minha mesa; e vos senteis sobre tronos, julgando as doze tribos de Israel.
de skal eta og drikka ved bordet mitt i mitt rike, og sitja i kvar sitt høgsæte og styra dei tolv Israels-ætterne.
31 Disse também o Senhor: Simão, Simão; eis que Satanás vos pediu, para [vos] peneirar como trigo;
Simon, Simon, høyr kva eg segjer: Satan kravde å få sælda dykk liksom korn.
32 Mas eu roguei por ti, que tua fé não se acabe; e quando tu te converteres, fortaleça teus irmãos.
Men eg hev bede for deg at trui di ikkje må trjota, og når du ein gong vender um, so styrk brørne dine!»
33 E ele lhe disse: Senhor, estou preparado para ir contigo até à prisão, e à morte.
«Herre, » sagde Peter, «med deg gjeng eg gjerne både i fangehus og i dauden.»
34 Mas ele disse: Pedro, eu te digo que hoje o galo não cantará, antes que me negues três vezes que me conheces.
«Eg segjer deg, Peter, » svara Herren: «Hanen gjel ikkje i natt, fyrr du tri gonger hev neitta at du kjenner meg.»
35 E disse a eles: Quando vos mandei sem bolsa, e sem sacola, e sem sandálias, por acaso algo vos faltou? E disseram: Nada.
So sagde han til deim: «Då eg sende dykk i veg forutan pung og skreppa og skor, vanta de då nokon ting?» «Ingen ting, » svara dei.
36 Então, ele lhes disse: Mas agora, quem tem bolsa, tome-a, como também a sacola; e o que não tem espada, venda sua roupa, e compre uma.
«Men no lyt den som hev pung taka honom med, » sagde han, «og like eins den som hev skreppa, og den som ikkje hev noko sverd, lyt selja kjolen sin og kjøpa seg eit.
37 Porque eu vos digo, que ainda é necessário que se cumpra em mim aquilo que está escrito: E ele foi contado com os malfeitores. Porque aquilo que é sobre mim tem que se cumprir.
For eg segjer dykk at på meg lyt det sannast det ordet som stend skrive: «Og han vart rekna millom brotsmenner.» For med meg lid det mot enden.»
38 E eles disseram: Senhor, eis aqui duas espadas. E ele lhes disse: É o suficiente.
«Herre, » sagde dei, «sjå her er tvo sverd.» «Det er nok, » svara han.
39 E saindo, foi, como de costume, para o monte das Oliveiras; e os seus discípulos também o seguiram.
So gjekk han ut og tok vegen til Oljeberget, som han var van ved; og læresveinarne fylgde og med.
40 E quando chegou a aquele lugar, disse-lhes: Orai para que não entreis em tentação.
Då han var komen dit, sagde han til deim: «Bed at de ikkje må koma i freisting!»
41 E se afastou deles, [à distância] de um tiro de pedra. E pondo-se de joelhos, orava,
Han drog seg ifrå deim so langt som eit steinkast og lagde seg på kne og bad:
42 Dizendo: Pai, se tu quiseres, passa este copo de mim; porém não se faça minha vontade, mas a tua.
«Fader, um du vilde taka denne skåli ifrå meg! Men lat det ikkje vera som eg vil, berre som du vil!»
43 E apareceu-lhe um anjo do céu, que o fortalecia.
Ein engel frå himmelen synte seg for honom og styrkte honom.
44 E estando em angústia, orava mais intensamente. E seu suor se fez como gotas de sangue, que desciam até o chão.
Og i si såre hjartekvida bad han endå heitare, og sveiten hans vart som blodsdråpar, som fall ned på jordi.
45 E ele, levantando-se da oração, veio a seus discípulos, e os achou dormindo por causa da tristeza.
So reiste han seg frå bøni. Då han kom til læresveinarne, såg han at dei hadde sovna av sorg.
46 E disse-lhes: Por que estais dormindo? Levantai-vos, e orai, para que não entreis em tentação.
Då sagde han til deim: «Kvi søv de? Statt upp, og bed at de ikkje må koma i freisting!»
47 E enquanto ele ainda estava falando, eis que uma multidão [chegou]; e um dos doze, o que se chamava Judas, ia adiante deles, e se aproximou de Jesus, para o beijar.
Fyrr han hadde tala ut, fekk han sjå ein flokk som kom; han som heitte Judas - ein av dei tolv - gjekk fyre deim og kom burtåt Jesus, vilde kyssa honom.
48 E Jesus lhe disse: Judas, com um beijo trais ao Filho do homem?
Då sagde Jesus til honom: «Judas, svik du Menneskjesonen med ein kyss?»
49 E os que estavam com ele, vendo o que iria acontecer, disseram-lhe: Senhor, feriremos com a espada?
Då dei som var ikring honom såg korleis det bar i veg, sagde dei: «Herre, skal me slå til med sverdet?»
50 E um deles feriu a um servo do chefe dos sacerdotes, e cortou-lhe a orelha direita.
Og ein av deim hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra.
51 E respondendo Jesus, disse: Para com isto! E tocando-lhe a orelha, o curou.
Då tok Jesus til ords og sagde: «Lat det vera nok med det!» Og han tok burtpå øyra hans og lækte honom.
52 E disse Jesus aos chefes dos sacerdotes, e aos oficiais do Templo, e aos anciãos, que tinham vindo contra ele: Como [se eu fosse] ladrão, saístes com espadas e bastões?
So sagde han til deim som var komne og skulde taka honom, øvsteprestarne og tempelhovdingarne og styresmennerne: «De kjem med sverd og stavar som eg skulde vera ein røvar!
53 Estando eu convosco todo dia no Templo, contra mim não me prendestes; mas esta é a vossa hora, e [sob] a autoridade das trevas.
Den tid eg var saman med dykk i templet dag etter dag, då baud de’kje til å gripa meg. Men no er det dykkar time, no er det myrkret som råder.»
54 E prendendo-o, [o] trouxeram e o puseram na casa do sumo sacerdote. E Pedro [o] seguia de longe.
So tok dei honom og førde honom burt og inn i garden åt øvstepresten; og Peter fylgde eit langt stykke etter.
55 E acenderam fogo no meio do pátio, e sentaram-se juntos, e Pedro se sentou entre eles.
Dei hadde gjort upp ein eld midt i gardsromet og sett seg ikring, og Peter sette seg midt ibland deim.
56 E uma serva, vendo-o sentado junto ao fogo, fixando o olhos nele, disse: Este também estava com ele.
Med han sat der i ljoset, vart ei tenestgjenta var honom; ho stirde på honom og sagde: «Denne var og med honom!»
57 Porém ele o negou, dizendo: Mulher, eu não o conheço.
Men han neitta og sagde: «Eg kjenner honom ikkje, kvinna!»
58 E pouco depois, outro o viu, e disse: Também tu és um deles.
Eit lite bil etter vart ein annan var honom og sagde: «Du er og ein av deim!» «Nei, mann, det er eg ikkje!» svara Peter.
59 E quando já tinha passado quase uma hora, outro afirmava, dizendo: Verdadeiramente também este estava com ele, porque também é galileu.
Då um lag ein time var liden, var det ein til som sanna det og sagde: «Jau visst var denne og med honom; han er då ein galilæar.»
60 E Pedro disse: Homem, não sei o que dizes. E logo, estando ele ainda falando, cantou o galo.
«Eg veit’kje kva du talar um, mann!» sagde Peter. Og straks, fyrr han hadde tala ut, gol hanen.
61 E o Senhor, virando-se, olhou para Pedro; e Pedro se lembrou da palavra do Senhor, como lhe tinha dito: Antes que o galo cante, tu me negarás três vezes.
Då vende Herren seg og såg på Peter; og Peter kom i hug det ordet Herren hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel i natt, hev du avneitta meg tri gonger.»
62 E Pedro, saindo, chorou amargamente.
Og han gjekk ut og gret sårt.
63 E os homens que tinham prendido a Jesus zombavam dele, ferindo-o;
Dei mennerne som heldt Jesus, spotta honom og slo honom.
64 E cobrindo-o, perguntavam, dizendo: Profetiza, quem é o que te feriu?
Dei kasta eit klæde yver honom og spurde: «Kven var det som slo deg? Seg oss det, du som er ein profet!»
65 E diziam muitas outras coisas contra ele, insultando-o.
Og mange andre hædingsord tala dei til honom.
66 E quando já era de dia, juntaram-se os anciãos do povo, e os chefes dos sacerdotes, e os escribas, e o trouxeram ao supremo conselho,
Då det vart dag, kom styresmennerne åt folket i hop, og øvsteprestarne og dei skriftlærde; dei førde honom fram i rådsmøtet sitt
67 dizendo, Tu és o Cristo? Dize-nos. E ele lhes disse: Se eu vos disser, não o crereis.
og sagde: «Er du Messias, so seg oss det!» «Um eg segjer det åt dykk, trur de det ikkje, » svara han,
68 E também se eu perguntar, não me respondereis, nem [me] soltareis.
«og um eg spør, svarar de ikkje.
69 A partir de agora o Filho do homem se sentará à direita do poder de Deus.
Men heretter skal Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Guds allmagt.»
70 E todos disseram: Então tu és o Filho de Deus? E ele lhes disse: Vós dizeis que eu sou.
Då spurde dei alle: «Er du då Guds Son?» Han svara: «De segjer det, og eg er det.»
71 E eles disseram: Para que precisamos de mais testemunho? Pois nós mesmos o ouvimos de sua boca.
«Kva skal me med fleire vitnemål?» sagde dei då; «no høyrde me det av hans eigen munn!»
