Lucas 17
1 E disse aos discípulos: É impossível que não venham tentações para o pecado, mas ai [daquele] por quem [essas tentações] vierem!
Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
2 Melhor lhe seria que lhe atasse ao pescoço uma grande pedra de moinho, e fosse lançado no mar, do que conduzir ao pecado um destes pequenos.
Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
3 Olhai por vós. E se teu irmão pecar contra ti, repreende-o; e se ele se arrepender, perdoa-lhe.
Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
4 E se pecar contra ti sete vezes ao dia, e se sete vezes ao dia voltar a ti, dizendo: Estou arrependido. Perdoa-lhe.
Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
5 E os apóstolos disseram ao Senhor: Acrescenta-nos fé.
Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
6 E o Senhor disse: Se tivésseis fé como um grão de mostarda, diríeis a esta árvore de amoras: Arranca-te daqui pelas tuas raízes, e planta-te no mar, ela vos obedeceria.
Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
7 E qual de vós terá um servo, lavrando ou apascentando [gado] que, voltando do campo, logo lhe diga: Chega, e senta [à mesa].
Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
8 E não lhe diga antes: Prepara-me o jantar, e apronta-te, e serve-me, até que eu tenha comido e bebido; e depois, que tu comas e bebas.
Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
9 Por acaso [o senhor] agradece a tal servo, porque fez o que lhe foi mandado?
Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
10 Assim também vós, quando fizerdes tudo o que vos for mandado, dizei: Somos servos inúteis, porque fizemos [somente] o que devíamos fazer.
Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
11 E aconteceu que, indo ele para Jerusalém, passou por meio da Samaria e da Galileia.
Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
12 E entrando em uma certa aldeia, saíram-lhe ao encontro dez homens leprosos, os quais pararam de longe.
og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
13 E levantaram a voz, dizendo: Jesus, Mestre, tem misericórdia de nós!
og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
14 E ele, vendo-os, disse-lhes: Ide, e mostrai-vos aos sacerdotes. E aconteceu que, enquanto eles iam, ficaram limpos.
Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
15 E vendo um deles que estava são, voltou, glorificando a Deus a alta voz.
Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
16 E caiu com o rosto a seus pés, agradecendo-lhe; e este era samaritano.
og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
17 E respondendo Jesus, disse: Não foram os dez limpos? E onde estão os nove?
Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
18 Não houve quem voltasse para dar glória a Deus, a não ser este estrangeiro?
Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
19 E disse-lhe: Levanta-te, e vai; tua fé te salvou.
Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
20 E perguntado pelos fariseus [sobre] quando o Reino de Deus viria, respondeu-lhes, e disse: O Reino de Deus não vem com aparência visível.
Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
21 Nem dirão: Eis aqui, ou Eis ali, porque eis que o Reino de Deus está entre vós.
heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
22 E disse aos discípulos: Dias virão, quando desejareis ver um dos dias do Filho do homem, e não [o] vereis.
Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
23 E vos dirão: Eis que [ele está] aqui, ou Eis que [ele está] ali, não vades, nem sigais.
Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
24 Porque como o relâmpago, que relampeja desde o começo do céu, e brilha até ao fim do céu, assim será também o Filho do homem em seu dia.
For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
25 Mas é necessário primeiro sofrer muito, e ser rejeitado por esta geração.
Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
26 E como aconteceu nos dias de Noé, assim será também nos dias do Filho do homem.
Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
27 Comiam, bebiam, se casavam, e se davam em casamento, até o dia em que Noé entrou na arca; e veio o dilúvio, e destruiu a todos.
de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
28 Como também da mesma maneira aconteceu nos dias de Ló, comiam, bebiam, compravam, vendiam, plantavam, [e] construíam.
På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
29 Mas o dia em que Ló saiu de Sodoma, choveu fogo e enxofre do céu, e destruiu a todos.
men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
30 Assim será [também] no dia em que o Filho do homem se manifestar.
således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
31 Naquele dia, o que estiver no telhado, e suas ferramentas em casa, não desça para pegá-las; e o que [estiver] no campo, não volte para trás.
På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
32 Lembrai-vos da mulher de Ló.
Kom Lots hustru i hu!
33 Qualquer que procurar salvar sua vida a perderá; e qualquer que a perder, irá salvá-la.
Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
34 Digo-vos que naquela noite, dois estarão em uma cama; um será tomado, e o outro será deixado.
Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
35 Duas estarão juntas moendo; uma será tomada, e a outra será deixada.
To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
37 E respondendo, disseram-lhe: Onde, Senhor? E ele lhes disse: Onde estiver o corpo, ali os abutres se juntarão.
Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
