Lamentações de Jeremias 3
1 Eu sou o homem que viu a aflição pela vara de seu furor.
Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
2 Guiou-me e levou-me a trevas, e não à luz.
Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
3 Com certeza se virou contra mim, revirou sua mão o dia todo.
Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
4 Fez envelhecer minha carne e minha pele, quebrou meus ossos.
Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
5 Edificou contra mim, e cercou [-me] de fel e de trabalho.
Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
6 Fez-me habitar em lugares escuros, como os que já morrera há muito tempo.
I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
7 Cercou-me por todos lados, e não posso sair; tornou pesados os meus grilhões.
Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
8 Até quando clamo e dou vozes, fechou [os ouvidos] à minha oração.
Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
9 Cercou meus caminhos com pedras lavradas, retorceu as minhas veredas.
Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
10 Foi para mim como um urso que espia, como um leão escondido.
Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
11 Desviou meus caminhos, e fez-me em pedaços; deixou-me desolado.
Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
12 Armou seu arco, e me pôs como alvo para a flecha.
Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
13 Fez entrar em meus rins as flechas de sua aljava.
Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
14 Servi de escárnio a todo o meu povo, de canção ridícula deles o dia todo.
Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
15 Fartou-me de amarguras, embebedou-me de absinto.
Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
16 Quebrou os meus dentes com cascalho, cobriu-me de cinzas.
Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
17 E afastou minha alma da paz, fez-me esquecer da boa vida.
Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
18 Então eu disse: Pereceram minha força e minha esperança no SENHOR.
Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
19 Lembra-te da minha aflição e do meu sofrimento, do absinto e do fel.
Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
20 Minha alma se lembra e se abate em mim.
Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
21 Disto me recordarei na minha mente, por isso terei esperança:
Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
22 É pelas bondades do SENHOR que não somos consumidos, porque suas misericórdias não têm fim.
Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
23 Elas são novas a cada manhã; grande é a tua fidelidade.
Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
24 O SENHOR é minha porção, diz a minha alma; portanto nele esperarei.
Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
25 Bom é o SENHOR para os que nele esperam, para a alma que o busca.
Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
26 É bom esperar e tranquilo aguardar a salvação do SENHOR.
Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
27 É bom ao homem levar o jugo em sua juventude.
Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
28 Sente-se só, e fique quieto; pois ele o pôs sobre si.
at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
29 Ponha sua boca no pó; talvez haja esperança.
at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
30 Dê a face ao que o ferir; farte-se de insultos.
at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
31 Pois o Senhor não rejeitará para sempre:
For Herren støyter ikkje æveleg burt.
32 Mesmo que cause aflição, ele também se compadecerá segundo a grandeza de suas misericórdias.
For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
33 Pois não é sua vontade afligir nem entristecer os filhos dos homens.
For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
34 Esmagar debaixo de seus pés a todos os prisioneiros da terra,
At dei krasar under fot alle fangar i landet,
35 Perverter o direito do homem diante da presença do Altíssimo,
at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
36 Prejudicar ao homem em sua causa: o Senhor não aprova ) [tais coisas].
at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
37 Quem é que pode fazer suceder [algo] que diz, se o Senhor não tiver mandado?
Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
38 Por acaso da boca do Altíssimo não sai tanto a maldição como a bênção?
Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
39 Por que o homem vivente se queixa da punição de seus próprios pecados?
Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
40 Examinemos nossos caminhos, investiguemos, e nos voltemos ao SENHOR.
Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
41 Levantemos nossos corações e as mãos a Deus nos céus,
Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
42 [Dizendo: ] Nós transgredimos e fomos rebeldes; tu não perdoaste.
Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
43 Cobriste-te de ira, e nos perseguiste; mataste sem teres compaixão.
Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
44 Cobriste-te de nuvens, para que [nossa] oração não passasse.
I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
45 Tu nos tornaste como escória e rejeito no meio dos povos.
Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
46 Todos os nossos inimigos abriram sua boca contra nós.
Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
47 Medo e cova vieram sobre nós, devastação e destruição.
Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
48 Rios de águas correm de meus olhos, por causa da destruição da filha de meu povo.
Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
49 Meus olhos destilam, e não cessam; não haverá descanso,
Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
50 Até que o SENHOR preste atenção, e veja desde os céus.
fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
51 Meus olhos afligem minha alma, por causa de todas as filhas de minha cidade.
Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
52 Sem motivo meus inimigos me caçam como a um passarinho.
Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
53 Tentaram tirar minha vida na masmorra, e lançaram pedras sobre mim.
Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
54 As águas inundaram sobre minha cabeça; eu disse: É o meu fim.
Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
55 Invoquei o teu nome, SENHOR, desde a cova profunda.
Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
56 Ouviste minha voz: não escondas o teu ouvido ao meu suspiro, ao meu clamor.
Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
57 Tu te achegaste no dia em que te invoquei; disseste: Não temas.
Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
58 Defendeste, Senhor, as causas de minha alma; redimiste minha vida.
Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
59 Viste, SENHOR, a maldade que me fizeram; julga minha causa.
Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
60 Viste toda a vingança deles, todos os seus pensamentos contra mim.
Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
61 Ouvido os seus insultos, ó SENHOR, todos os seus pensamentos contra mim;
Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
62 As coisas ditas pelos que se levantam contra mim, e seu planos contra mim o dia todo.
det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
63 Olha para tudo quanto eles fazem; com canções zombam de mim.
Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
64 Retribui-lhes, SENHOR, conforme a obra de suas mãos.
Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
65 Dá-lhes angústia de coração, tua maldição a eles.
Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
66 Persegue-os com ira, e destrua-os de debaixo dos céus do SENHOR.
Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
