< 41 >

1 Poderás tu pescar ao leviatã com anzol, ou abaixar sua língua com uma corda?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 Podes pôr um anzol em seu nariz, ou com um espinho furar sua queixada?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 Fará ele súplicas a ti, [ou] falará contigo suavemente?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 Fará ele pacto contigo, para que tu o tomes por escravo perpétuo?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 Brincarás tu com ele como com um passarinho, ou o atarás para tuas meninas?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Os companheiros farão banquete dele? Repartirão dele entre os mercadores?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 Poderás tu encher sua pele de espetos, ou sua cabeça com arpões de pescadores?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Põe tua mão sobre ele; te lembrarás da batalha, e nunca mais voltarás a fazer.
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Eis que a esperança de alguém [de vencê-lo] falhará; pois, apenas ao vê-lo será derrubado.
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Ninguém há [tão] ousado que o desperte; quem pois, [ousa] se opor a mim?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Quem me deu primeiro, para que eu [o] recompense? Tudo o que há debaixo dos céus é meu.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 Eu não me calarei a respeito de seus membros, nem de [suas] forças, e da graça de sua estatura.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Quem descobrirá sua vestimenta superficial? Quem poderá penetrar sua couraça dupla?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Quem poderia abrir as portas de seu rosto? Ao redor de seus dentes há espanto.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 Seus fortes escudos são excelentes; cada um fechado, como um selo apertado.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 Um está tão próximo do outro, que vento não pode entrar entre eles.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 Estão grudados uns aos outros; estão tão travados entre si, que não se podem separar.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 Cada um de seus roncos faz resplandecer a luz, e seus olhos são como os cílios do amanhecer.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 De sua boca saem tochas, faíscas de fogo saltam dela.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 De suas narinas sai fumaça, como de uma panela fervente ou de um caldeirão.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 Seu fôlego acende carvões, e de sua boca sai chama.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 A força habita em seu pescoço; diante dele salta-se de medo.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 As dobras de sua carne estão apegadas [entre si]; cada uma está firme nele, e não podem ser movidas.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 Seu coração é rígido como uma pedra, rígido como a pedra de baixo de um moinho.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 Quando ele se levanta, os fortes tremem; por [seus] abalos se recuam.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 Se alguém lhe tocar com a espada, não poderá prevalecer; nem arremessar dardo, ou lança.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 Ele considera o ferro como palha, e o aço como madeira podre.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 A flecha não o faz fugir; as pedras de funda são para ele como sobras de cascas.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Considera toda arma como sobras de cascas, e zomba do mover da lança.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Por debaixo de si tem conchas pontiagudas; ele esmaga com suas pontas na lama.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 Ele faz ferver as profundezas como a uma panela, e faz do mar como um pote de unguento.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 Ele faz brilhar o caminho atrás de si; faz parecer ao abismo com cabelos grisalhos.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 Não há sobre a terra algo que se possa comparar a ele. Ele foi feito para não temer.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 Ele vê tudo que é alto; ele é rei sobre todos os filhos dos animais soberbos.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

< 41 >