Jó 38
1 Então o SENHOR respondeu a Jó desde um redemoinho, e disse:
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
2 Quem é esse que obscurece o conselho com palavras sem conhecimento?
«Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
3 Agora cinge teus lombos como homem; e eu te perguntarei, e tu me explicarás.
Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
4 Onde estavas tu quando eu fundava a terra? Declara- [me], se tens inteligência.
Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
5 Quem determinou suas medidas, se tu o sabes? Ou quem estendeu cordel sobre ela?
Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
6 Sobre o que estão fundadas suas bases? Ou quem pôs sua pedra angular,
Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
7 Quando as estrelas do amanhecer cantavam alegremente juntas, e todos os filhos de Deus jubilavam?
med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
8 Ou [quem] encerrou o mar com portas, quando transbordou, saindo da madre,
Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
9 Quando eu pus nuvens por sua vestidura, e a escuridão por sua faixa;
Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
10 Quando eu passei sobre ele meu decreto, e [lhe] pus portas e ferrolhos,
då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
11 E disse: Até aqui virás, e não passarás adiante, e aqui será o limite para a soberba de tuas ondas?
og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
12 Desde os teus dias tens dado ordem à madrugada? [Ou] mostraste tu ao amanhecer o seu lugar,
Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
13 Para que tomasse os confins da terra, e os perversos fossem sacudidos dela?
so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
14 E [a terra] se transforma como barro [sob] o selo; [todas as coisas sobre ela] se apresentam como vestidos?
Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
15 E dos perversos é desviada sua luz, e o braço erguido é quebrado.
Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
16 Por acaso chegaste tu às fontes do mar, ou passeaste no mais profundo abismo?
Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
17 Foram reveladas a ti as portas da morte, ou viste as portas da sombra de morte?
Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
18 Entendeste tu as larguras da terra? Declara, se sabes tudo isto.
Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
19 Onde está o caminho [por onde] mora a luz? E quanto às trevas, onde fica o seu lugar?
Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
20 Para que as tragas a seus limites, e conheças os caminhos de sua casa.
So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
21 Certamente tu o sabes, pois já eras nascido, e teus dias são inúmeros!
Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
22 Por acaso entraste tu aos depósitos da neve, e viste os depósitos do granizo,
Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
23 Que eu retenho até o tempo da angústia, até o dia da batalha e da guerra?
som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
24 Onde está o caminho em que a luz se reparte, e o vento oriental se dispersa sobre a terra?
Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
25 Quem repartiu um canal às correntezas de águas, e caminho aos relâmpagos dos trovões,
Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
26 Para chover sobre a terra [onde] havia ninguém, [sobre] o deserto, onde não há gente,
so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
27 Para fartar [a terra] deserta e desolada, e para fazer crescer aos renovos da erva.
til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
28 Por acaso a chuva tem pai? Ou quem gera as gotas do orvalho?
Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
29 De qual ventre procede o gelo? E quem gera a geada do céu?
Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
30 As águas se tornam duras como pedra, e a superfície do abismo se congela.
når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
31 Podes tu atar as cadeias das Plêiades, ou desatar as cordas do Órion?
Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
32 Podes tu trazer as constelações a seu tempo, e guiar a Ursa com seus filhos?
Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
33 Sabes tu as ordenanças dos céus? Ou podes tu dispor do domínio deles sobre a terra?
Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
34 Ou podes levantar tua voz até às nuvens, para que a abundância das águas te cubra?
Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
35 Podes tu mandar relâmpagos, para que saiam, e te digam: Eis-nos aqui?
Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
36 Quem pôs a sabedoria no íntimo? Ou quem deu entendimento à mente?
Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
37 Quem pode enumerar as nuvens com sabedoria? E os odres dos céus, quem pode os despejar?
Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
38 Quando o pó se endurece, e os torrões se apegam uns aos outros?
når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
39 Caçarás tu a presa para o leão? Ou saciarás a fome dos leões jovens,
Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
40 Quando estão agachados nas covas, [ou] estão à espreita no matagal?
medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
41 Quem prepara aos corvos seu alimento, quando seus filhotes clamam a Deus, andando de um lado para o outro por não terem o que comer?
Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
