Jó 34
1 Eliú respondeu mais, dizendo:
Og Elihu tok til ords og sagde:
2 Ouvi, vós sábios, minhas palavras; e vós, inteligentes, dai-me ouvidos.
«Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
3 Porque o ouvido prova as palavras, assim como o paladar experimenta a comida.
For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
4 Escolhamos para nós o que é correto, [e] conheçamos entre nós o que é bom.
So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
5 Pois Jó disse: Eu sou justo, e Deus tem me tirado meu direito.
For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
6 Por acaso devo eu mentir quanto ao meu direito? Minha ferida é dolorosa mesmo que eu não tenha transgressão.
tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
7 Que homem há como Jó, que bebe o escárnio como água?
Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
8 E que caminha na companhia dos que praticam maldade, e anda com homens perversos?
som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
9 Porque disse: De nada aproveita ao homem agradar-se em Deus.
For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
10 Portanto vós, homens de bom-senso, escutai-me; longe de Deus esteja a maldade, e do Todo- Poderoso a perversidade!
Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
11 Porque ele paga ao ser humano [conforme] sua obra, e faz a cada um conforme o seu caminho.
Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
12 Certamente Deus não faz injustiça, e o Todo-Poderoso não perverte o direito.
Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
13 Quem o pôs para administrar a terra? E quem dispôs a todo o mundo?
Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
14 Se ele tomasse a decisão, e recolhesse para si seu espírito e seu fôlego,
Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
15 Toda carne juntamente expiraria, e o ser humano se tornaria em pó.
då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
16 Se pois há [em ti] entendimento, ouve isto: dá ouvidos ao som de minhas palavras.
Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
17 Por acaso quem odeia a justiça poderá governar? E condenarás tu ao Poderoso Justo?
Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
18 Pode, por acaso, o rei ser chamado de vil, [e] os príncipes de perversos?
Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
19 [Quanto menos] a aquele que não faz acepção de pessoas de príncipes, nem valoriza mais o rico que o pobre! Pois todos são obras de suas mãos.
Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
20 Em um momento morrem; e à meia noite os povos são sacudidos, e passam; e o poderoso será tomado sem ação humana.
Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
21 Porque seus olhos estão sobre os caminhos do homem, e ele vê todos os seus passos.
Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
22 Não há trevas nem sombra de morte em que os que praticam maldade possam se esconder.
det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
23 Pois ele não precisa observar tanto ao homem para que este possa entrar em juízo com Deus.
Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
24 Ele quebranta aos fortes sem [precisar de] investigação, e põe outros em seu lugar.
Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
25 Visto que ele conhece suas obras, de noite os trastorna, e ficam destroçados.
Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
26 Ele os espanca à vista pública por serem maus.
Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
27 Pois eles se desviaram de segui-lo, e não deram atenção a nenhum de seus caminhos.
dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
28 Assim fizeram com que viesse a ele o clamor do pobre, e ele ouvisse o clamor dos aflitos.
so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
29 E se ele ficar quieto, quem [o] condenará? Se ele esconder o rosto, quem o olhará? [Ele está] quer sobre um povo, quer sobre um único ser humano,
Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
30 Para que a pessoa hipócrita não reine, [e] não haja ciladas ao povo.
so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
31 Por que [não tão somente] se diz: Suportei [teu castigo] não farei mais o que é errado;
For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
32 Ensina-me o que não vejo; se fiz alguma maldade, nunca mais a farei?
Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
33 Será a recompensa da parte dele como tu queres, para que a recuses? És tu que escolhes, e não eu; o que tu sabes, fala.
Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
34 As pessoas de entendimento dirão comigo, e o homem sábio me ouvirá;
Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
35 Jó não fala com conhecimento, e a suas palavras falta prudência.
«Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
36 Queria eu que Jó fosse provado até o fim, por causa de suas respostas comparáveis a de homens malignos.
Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
37 Pois ao seu pecado ele acrescentou rebeldia; ele bate as mãos [de forma desrespeitosa] entre nós, e multiplica suas palavras contra Deus.
For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
