Jó 31
1 Eu fiz um pacto com meus olhos; como, pois, eu olharia com cobiça para a virgem?
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 Pois qual é a porção [dada] por Deus acima, e a herança [dada] pelo Todo-Poderoso das alturas?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Por acaso a calamidade não é para o perverso, e o desastre para os que praticam injustiça?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Por acaso ele não vê meus caminhos, e conta todos os meus passos?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 Se eu andei com falsidade, e se meu pé se apressou para o engano,
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 Pese-me ele em balanças justas, e Deus saberá minha integridade.
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 Se meus passos se desviaram do caminho, e meu coração seguiu meus olhos, e se algo se apegou às minhas mãos,
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 Que eu semeie, e outro coma; e meus produtos sejam arrancados.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 Se foi meu coração se deixou seduzir por [alguma] mulher, ou se estive espreitei à porta de meu próximo,
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 Que minha mulher moa para outro, e outros se encurvem sobre ela.
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 Pois tal seria um crime vergonhoso, e delito [a ser sentenciado por] juízes.
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 Pois seria um fogo que consumiria até à perdição, e destruiria toda a minha renda.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 Se desprezei o direito de meu servo ou de minha serva quando eles reclamaram comigo,
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 Que faria eu quando Deus se levantasse? E quando ele investigasse [a causa], o que eu lhe responderia?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Aquele que me fez no ventre [materno também] não fez a ele? E não nos preparou de um mesmo [modo] na madre?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 Se eu neguei aos pobres o que eles desejavam, ou fiz desfalecer os olhos da viúva;
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 E se comi meu alimento sozinho, e o órfão não comeu dele
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 (Porque desde a minha juventude cresceu comigo como [se eu fosse seu pai], e desde o ventre de minha mãe guiei [a viúva] );
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 Se eu vi alguém morrer por falta de roupa, e o necessitado sem algo que o cobrisse,
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 Se sua cintura não me bendisse, quando ele se esquentava com as peles de meus cordeiros;
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 Se levantei minha mão contra o órfão, quando vi que seria favorecido na corte judicial,
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 Que minha escápula caia do meu ombro, e meu braço se quebre de sua articulação.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 Porque o castigo de Deus era um assombro para mim, e eu não teria poder contra sua majestade.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 Se eu pus no ouro minha esperança, ou disse ao ouro fino: Tu és minha confiança;
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 Se eu me alegrei de que minha riqueza era muita, e de que minha mão havia obtido muito;
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 Se olhei para o sol quando brilhava, e à lua quando estava bela,
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 E meu coração se deixou enganar em segredo, e minha boca beijou minha mão,
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 Isto também seria um delito [a ser sentenciado por] juiz; porque teria negado ao Deus de cima.
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 Se eu me alegrei da desgraça daquele que me odiava, e me agradei quando o mal o encontrou,
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 Sendo que nem deixei minha boca pecar, desejando sua morte com maldição,
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 Se a gente da minha casa nunca tivesse dito: Quem não se satisfez da carne dada por ele?
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 O estrangeiro não passava a noite na rua; eu abria minhas portas ao viajante.
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 Se encobri minhas transgressões como as pessoas [fazem], escondendo meu delito em meu seio;
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 Porque eu tinha medo da grande multidão, e o desprezo das famílias me atemorizou; então me calei, e não saí da porta:
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 Quem me dera se alguém me ouvisse! Eis que minha vontade é que o Todo-Poderoso me responda, e meu adversário escrevesse um relato da acusação.
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 Certamente eu o carregaria sobre meu ombro, e o poria em mim como uma coroa.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 Eu lhe diria o número de meus passos, e como um príncipe eu me chegaria a ele.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 Se minha terra clamar contra mim, e seus sulcos juntamente chorarem;
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 Se comi seus frutos sem [pagar] dinheiro, ou fiz expirar a alma de seus donos;
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 Em lugar de trigo que [me] produza cardos, e ervas daninhas no lugar da cevada. [Aqui] terminam as palavras de Jó.
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
