Jó 20
1 E Zofar, o naamita, respondeu, dizendo:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Por isso meus meus pensamentos me fazem responder; por causa da agitação dentro de mim.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 Eu ouvi a repreensão que me envergonha; mas o espírito desde o meu entendimento responderá por mim.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Por acaso não sabes isto, [que foi] desde a antiguidade, desde que o ser humano foi posto no mundo?
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 Que o júbilo dos perversos é breve, e a alegria do hipócrita [dura apenas] um momento?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Ainda que sua altura subisse até o céu, e sua cabeça chegasse até as nuvens,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 [Mesmo assim] com o seu excremento perecerá para sempre; os que houverem o visto, dirão: Onde ele está?
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 Como um sonho voará, e não será achado; e será afugentado como a visão noturna.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 O olho que já o viu nunca mais o verá; nem seu lugar olhará mais para ele.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Seus filhos procurarão o favor dos pobres; e suas mãos devolverão a sua riqueza.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Seus ossos estão cheios de sua juventude, que juntamente com ele se deitará no pó.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 Se o mal é doce em sua boca, e o esconde debaixo de sua língua;
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 Se o guarda para si, e não o abandona; ao contrário, o retém em sua boca.
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 Sua comida se mudará em suas entranhas, veneno de cobras será em seu interior.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 Engoliu riquezas, porém as vomitará; Deus as tirará de seu ventre.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 Veneno de cobras subará; língua de víbora o matará.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Não verá correntes, rios, [e] ribeiros de mel e de manteiga.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 Restituirá o trabalho e não o engolirá; da riqueza de seu comério não desfrutará.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 Pois oprimiu [e] desamparou aos pobres; roubou a casa que não edificou;
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 Por não ter sentido sossego em seu ventre, nada preservará de sua tão desejada riqueza.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Nada [lhe] restou para que devorasse; por isso sua riqueza não será duradoura.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Estando cheio de sua fartura, [ainda] estará angustiado; todo o poder da miséria virá sobre ele.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 Quando ele estiver enchendo seu vendre, Deus mandará sobre ele o ardor de sua ira, e [a] choverá sobre ele em sua comida.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 [Ainda que] fuja das armas de ferro, o arco de bronze o atravessará.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Ele a tirará de [seu] corpo, e a ponta brilhante atingirá seu fígado; haverá sobre ele assombros.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 Todas as trevas estão reservadas para seus tesouros escondidos; um fogo não assoprado o consumirá; acabará com o que restar em sua tenda.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Os céus revelarão sua maldade, e a terra se levantará contra ele.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 As riquezas de sua casa serão transportadas; nos dias de sua ira elas se derramarão.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Esta é a parte que Deus dá ao homem perverso, a herança que Deus lhe prepara.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
