Jó 16
1 Porém Jó respondeu, dizendo:
Da tok Job til orde og sa:
2 Ouvi muitas coisas como estas; todos vós sois consoladores miseráveis.
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3 Por acaso terão fim as palavras de vento? Ou o que é que te provoca a responderes?
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4 Também eu poderia falar como vós, se vossa alma estivesse no lugar da minha alma; eu poderia amontoar palavras contra vós, e contra vós sacudir minha cabeça.
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5 Porém eu vos confortaria com minha boca, e a consolação de meus lábios serviria para aliviar.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
6 Ainda que eu fale, minha dor não cessa; e se eu me calar, em que me alivio?
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7 Na verdade agora ele me tornou exausto; tu assolaste toda a minha companhia.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8 Testemunha [disto é] que já me enrugaste; e minha magreza já se levanta contra mim para em meu rosto dar testemunho [contra mim].
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9 Sua ira me despedaça, e ele me odeia; range seus dentes contra mim; meu adversário aguça seus olhos contra mim.
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10 Abrem sua boca contra mim; com desprezo esbofeteiam meu rosto, e todos se ajuntam contra mim.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
11 Deus me entregou ao perverso, e me fez cair nas mãos dos malignos.
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12 Tranquilo eu estava, porém ele me quebrantou; e pegou-me pelo pescoço, e me despedaçou; e fez de mim seu alvo de pontaria.
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13 Seus flecheiros me cercaram-me, partiu meus rins, e não [me] poupou; meu fel derramou em terra.
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14 Quebrantou-me de quebrantamento sobre quebrantamento; correu contra mim como um guerreiro.
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15 Costurei saco sobre minha pele, e revolvi minha cabeça no pó.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
16 Meu rosto está vermelho de choro, e minhas pálpebras estão escurecidas ao extremo;
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17 Apesar de não haver injustiça em minhas mãos, e de minha oração ser pura.
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18 Ó terra! Não cubras o meu sangue, e não haja lugar para meu clamor!
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
19 Eis que mesmo agora minha testemunha está nos céus, e meu defensor nas alturas.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
20 Meus amigos zombam de mim, [mas] meus olhos estão derramando para Deus.
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
21 Ah, se [fosse possível] defender a causa com Deus em favor do homem, como o filho do homem em favor de seu amigo!
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
22 Pois poucos anos restam, e seguirei o caminho [por onde] não voltarei.
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
