Jó 15
1 Então Elifaz, o temanita, respondeu, dizendo:
Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
2 Por acaso o sábio dará como resposta vão conhecimento, e encherá seu ventre de vento oriental?
«Kjem svar i vind og ver frå vismann? Fyller han barmen sin med storm?
3 Repreenderá com palavras que nada servem, e com argumentos que de nada aproveitam?
Vil han med ugangstale lasta? Med ord som nyttelause er?
4 Porém tu destróis o temor, e menosprezas a oração diante de Deus.
Otten for Gud den bryt du ned og skjeplar andakt for Guds åsyn.
5 Pois tua perversidade conduz tua boca, e tu escolheste a língua dos astutos.
For syndi styrer munnen din; du talar som dei falske talar.
6 Tua boca te condena, e não eu; e teus lábios dão testemunho contra ti.
Din munn deg dømer, ikkje eg; og dine lippor vitnar mot deg.
7 Por acaso foste tu o primeiro ser humano a nascer? Ou foste gerado antes dos morros?
Vart fyrst av menneskje du fødd? Vert fyre haugarne du avla?
8 Ouviste tu o segredo de Deus? Reténs tu [apenas] contigo a sabedoria?
Var du i Guds rådleggjing med? Og fekk du visdom til deg rana?
9 O que tu sabes que nós não saibamos? [O que] tu entendes que não tenhamos [entendido]?
Kva veit du som me ikkje veit? Kva skynar du som me ei kjenner?
10 Entre nós também há os que tenham cabelos grisalhos, também há os que são muito mais idosos que teu pai.
Gråhærd og gamling er hjå oss; han eldre er enn jamvel far din.
11 Por acaso as consolações de Deus te são poucas? As mansas palavras voltadas a ti?
Er trøyst frå Gud det altfor ring? Vanvyrder du eit rolegt ord?
12 Por que o teu coração te arrebata, e por que centelham teus olhos,
Kvi let du hugen eggja deg? Kvi let du auga rulla vilt?
13 Para que vires teu espírito contra Deus, e deixes sair [tais] tais palavras de tua boca?
For imot Gud din harm du snur og let or munnen ordi strøyma.
14 O que é o homem, para que seja puro? E o nascido de mulher, para que seja justo?
Kor kann vel mannen vera rein? Og kvinnefødde hava rett?
15 Eis que [Deus] não confia em seus santos, nem os céus são puros diante de seus olhos;
På sine heilage han lit ei; for honom er’kje himmeln rein,
16 Quanto menos o homem, abominável e corrupto, que bebe a maldade como água?
langt mindre då ein styggeting, ein mann som urett drikk som med vatn.
17 Escuta-me; eu te mostrarei; eu te contarei o que vi.
Eg vil deg læra; høyr på meg! Det som eg såg, vil eg deg melda,
18 (O que os sábios contaram, o que não foi encoberto por seus pais,
det som vismenner segja kann, og ei hev dult frå sine feder,
19 A somente os quais a terra foi dada, e estranho nenhum passou por meio deles):
dei som åleine landet åtte, og ingen framand kom bland deim.
20 Todos os dias do perverso são sofrimento para si, o número de anos reservados ao opressor.
Den vonde stødt i uro liver, for valdsmann gøymt er fåe år.
21 Ruídos de horrores estão em seus ouvidos; até na paz lhe sobrevém o assolador.
I øyro rædsletonar ljomar; fyrr han veit av, kjem tynaren.
22 Ele não crê que voltará da escuridão; ao contrário, a espada o espera.
Han trur’kje han kann fly frå myrkret; han venta lyt det kvasse sverd.
23 Anda vagueando por comida, onde quer que ela esteja. Ele sabe que o dia das trevas está prestes a acontecer.
Han leitar etter brød: Kvar er det? Han veit, ein myrk dag er for hand.
24 Angústia e aflição o assombram, [e] prevalecem contra ele como um rei preparado para a batalha;
Naud, trengsla skræmer, tyngjer honom, liksom ein konge budd til strid.
25 Porque ele estendeu sua mão contra Deus, e se embraveceu contra o Todo-Poderoso,
For imot Gud han lyfte handi og våga tråssa Allvalds-Gud,
26 Corre contra ele com [dureza] de pescoço, e como seus escudos grossos e levantados.
han storma fram med nakken lyft, med vern utav skjold-ryggjer sterke;
27 Porque cobriu seu rosto com sua gordura, e engordou as laterais de seu corpo.
han dekte andlitet med feitt og gjorde sine lender feite.
28 E habitou em cidades desoladas cidades, em casas desabitadas; que estavam prestes a desmoronar.
Han budde i bannstøytte byar, i hus som ingen burde bu i, men til grushaugar etla var.
29 Ele não enriquecerá, nem seu patrimônio subsistirá, nem suas riquezas se estenderão pela terra.
Han vart’kje rik, hans gods kverv burt, hans grøda luter ei mot jordi.
30 Não escapará das trevas; a chama secará seus ramos, e ao sopro de sua boca desparecerá.
Han kann’kje koma undan myrkret. Hans greiner turkast burt i hiten, og han kjem burt ved hans munns ande.
31 Não confie ele na ilusão para ser enganado; pois a sua recompensa será nada.
Trur han på fåfengd, vert han narra, og berre fåfengd haustar han.
32 Não sendo ainda seu tempo, ela se cumprirá; e seu ramo não florescerá.
Fyrr dagen kjem, då vert det uppfyllt, hans palmegreiner grønkar ikkje.
33 Sacudirá suas uvas antes de amadurecerem como a vide, e derramará sua flor como a oliveira.
Lik vinstokk misser han si druva, spiller sin blom som oljetreet.
34 Pois a ajuntamento dos hipócritas será estéril, e fogo consumirá as tendas do suborno.
Ein syndarflokk set ingi frukt, og elden øyder mute- tjeldi.
35 Eles concebem a maldade, e dão à luz a perversidade; e o ventre deles prepara enganos.
Dei avlar møda, føder tjon, og svik i fanget sitt dei nører.»
