Jó 13
1 Eis que meus olhos têm visto tudo [isto]; meus ouvidos o ouviram, e entenderam.
Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;
2 Assim como vós o sabeis, eu também o sei; não sou inferior a vós.
alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.
3 Mas eu falarei com o Todo-Poderoso, e quero me defender para com Deus.
Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;
4 Pois na verdade vós sois inventores de mentiras; todos vós sois médicos inúteis.
Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.
5 Bom seria se vos calásseis por completo, pois seria sabedoria de vossa parte.
Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.
6 Ouvi agora meu argumento, e prestai atenção aos argumentos de meus lábios.
Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!
7 Por acaso falareis perversidade por Deus, e por ele falareis engano?
Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?
8 Fareis acepção de sua pessoa? Brigareis em defesa de Deus?
Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?
9 Seria bom [para vós] se ele vos investigasse? Enganareis a ele como se engana a algum homem?
Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?
10 Certamente ele vos repreenderá, se em oculto fizerdes acepção de pessoas.
Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.
11 Por acaso a majestade dele não vos espantará? E o temor dele não cairá sobre sobre vós?
Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.
12 Vossos conceitos são provérbios de cinzas; vossas defesas são como defesas de lama.
Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.
13 Calai-vos diante de mim, e eu falarei; e venha sobre mim o que vier.
Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!
14 Por que tiraria eu minha carne com meus dentes, e poria minha alma em minha mão?
Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?
15 Eis que, ainda que ele me mate, nele esperarei; porém defenderei meus caminhos diante dele.
Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.
16 Ele mesmo será minha salvação; pois o hipócrita não virá perante ele.
Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.
17 Ouvi com atenção minhas palavras, e com vossos ouvidos minha declaração.
So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!
18 Eis que já tenho preparado minha causa; sei que serei considerado justo.
Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.
19 Quem é o que brigará comigo? Pois então eu me calaria e morreria.
Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.
20 Somente duas coisas não faças comigo; então eu não me esconderei de teu rosto:
Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:
21 Afasta tua mão de sobre mim, e teu terror não me espante.
Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!
22 Chama, e eu responderei; ou eu falarei, e tu me responde.
Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.
23 Quantas culpas e pecados eu tenho? Faze-me saber minha transgressão e meu pecado.
Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!
24 Por que escondes teu rosto, e me consideras teu inimigo?
Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?
25 Por acaso quebrarás a folha arrebatada [pelo vento]? E perseguirás a palha seca?
Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -
26 Por que escreves contra mim amarguras, e me fazes herdar as transgressões de minha juventude?
Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder
27 Também pões meus pés no tronco, e observas todos os meus caminhos. Tu pões limites às solas dos meus pés.
og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.
28 Eu me consumo como a podridão, como uma roupa que a traça rói.
Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.
