< Jó 11 >
1 Então Zofar, o naamita, respondeu, dizendo:
Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
2 Por acaso a multidão de palavras não seria respondida? E o homem falador teria razão?
«Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
3 Por acaso tuas palavras tolas faria as pessoas se calarem? E zombarias tu, e ninguém te envergonharia?
Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
4 Pois disseste: Minha doutrina é pura, e eu sou limpo diante de teus olhos.
Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
5 Mas na verdade, queria eu que Deus falasse, e abrisse seus lábios contra ti,
Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
6 E te fizesse saber os segredos da sabedoria, porque o verdadeiro conhecimento tem dois lados; por isso sabe tu que Deus tem te castigado menos que [mereces] por tua perversidade.
og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
7 Podes tu compreender os mistérios de Deus? Chegarás tu à perfeição do Todo-Poderoso?
Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
8 [Sua sabedoria] é mais alta que os céus; que tu poderás fazer? E mais profunda que o Xeol; que tu poderás conhecer? (Sheol )
Høgar’ enn himmelen - kva gjer du? Djupar’ enn helheimen - kva veit du? (Sheol )
9 Sua medida é mais comprida que a terra, e mais larga que o mar.
Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
10 Se ele passar, e prender, ou se ajuntar [para o julgamento], quem poderá o impedir?
Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
11 Pois ele conhece as pessoas vãs, e vê a maldade; por acaso ele não a consideraria?
Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
12 O homem tolo se tornará entendido quando do asno selvagem nascer um humano.
Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
13 Se tu preparares o teu coração, e estenderes a ele tuas mãos;
Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
14 Se alguma maldade houver em tua mão, lança-a de ti, e não deixes a injustiça habitar em tuas tendas;
og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
15 Então levantarás teu rosto sem mácula; estarás firme, e não temerás;
då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
16 E esquecerás teu sofrimento, [ou] lembrarás dele como de águas que já passaram;
då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
17 E [tua] vida será mais clara que o meio-dia; ainda que haja trevas, tu serás como o amanhecer.
Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
18 E serás confiante, porque haverá esperança; olharás em redor, [e] repousarás seguro.
då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
19 E te deitarás, e ninguém te causará medo; e muitos suplicarão a ti.
Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
20 Porém os olhos dos maus se enfraquecerão, e o refúgio deles perecerá; a esperança deles será a morte.
Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»