Jó 11
1 Então Zofar, o naamita, respondeu, dizendo:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Por acaso a multidão de palavras não seria respondida? E o homem falador teria razão?
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Por acaso tuas palavras tolas faria as pessoas se calarem? E zombarias tu, e ninguém te envergonharia?
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Pois disseste: Minha doutrina é pura, e eu sou limpo diante de teus olhos.
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 Mas na verdade, queria eu que Deus falasse, e abrisse seus lábios contra ti,
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 E te fizesse saber os segredos da sabedoria, porque o verdadeiro conhecimento tem dois lados; por isso sabe tu que Deus tem te castigado menos que [mereces] por tua perversidade.
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Podes tu compreender os mistérios de Deus? Chegarás tu à perfeição do Todo-Poderoso?
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 [Sua sabedoria] é mais alta que os céus; que tu poderás fazer? E mais profunda que o Xeol; que tu poderás conhecer? (Sheol h7585)
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)
9 Sua medida é mais comprida que a terra, e mais larga que o mar.
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 Se ele passar, e prender, ou se ajuntar [para o julgamento], quem poderá o impedir?
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 Pois ele conhece as pessoas vãs, e vê a maldade; por acaso ele não a consideraria?
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 O homem tolo se tornará entendido quando do asno selvagem nascer um humano.
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
13 Se tu preparares o teu coração, e estenderes a ele tuas mãos;
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 Se alguma maldade houver em tua mão, lança-a de ti, e não deixes a injustiça habitar em tuas tendas;
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 Então levantarás teu rosto sem mácula; estarás firme, e não temerás;
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 E esquecerás teu sofrimento, [ou] lembrarás dele como de águas que já passaram;
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 E [tua] vida será mais clara que o meio-dia; ainda que haja trevas, tu serás como o amanhecer.
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 E serás confiante, porque haverá esperança; olharás em redor, [e] repousarás seguro.
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 E te deitarás, e ninguém te causará medo; e muitos suplicarão a ti.
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 Porém os olhos dos maus se enfraquecerão, e o refúgio deles perecerá; a esperança deles será a morte.
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
