Hebreus 3

1 Portanto, santos irmãos, participantes do chamado celestial, considerai o Apóstolo e Sumo Sacerdote da nossa declaração de fé, Jesus.

Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,

2 Ele é fiel àquele que o constituiu, assim como Moisés também foi em toda a casa de Deus.

han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

3 Pois ele é estimado como digno de maior glória do que Moisés, assim como mais honra do que a casa tem quem a construiu.

For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

4 Porque toda casa é construída por alguém; mas aquele que construiu todas as coisas é Deus.

Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

5 De fato, Moisés foi fiel como servo em toda a casa de Deus, para testemunho das coisas que haviam de ser ditas;

og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,

6 mas Cristo [é fiel] como Filho sobre a sua casa. E nós somos sua casa, se até o fim mantivermos firmes a confiança e o orgulho da [nossa] esperança.

men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

7 Portanto, como diz o Espírito Santo: Hoje, se ouvirdes a sua voz,

Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,

8 não endureçais os vossos corações, como na provocação, no dia da tentação no deserto;

da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,

9 onde os vossos pais tentaram, provando, e viram as minhas obras por quarenta anos.

hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;

10 Por isso me indignei contra essa geração, e disse: “Eles sempre se desviam nos corações, e não conheceram os meus caminhos”;

derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,

11 Então jurei na minha ira: “Eles não entrarão no meu repouso”.

så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!

12 Cuidado, irmãos, para que nunca haja em algum de vós coração mau e infiel, que se afaste do Deus vivo.

Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;

13 Em vez disso, encorajai-vos uns aos outros a cada dia, durante o tempo chamado “hoje”; a fim de que nenhum de vós se endureça pelo engano do pecado.

men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;

14 Pois nós temos nos tornado participantes de Cristo, se, de fato, mantivermos firme a confiança do princípio até o fim;

for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.

15 como é dito: Hoje, se ouvirdes a sua voz, não endureçais os vossos corações, como na provocação.

Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,

16 Pois quais foram os que, mesmo ouvindo, provocaram-no [à ira]? Não foram todos aqueles que saíram do Egito por meio de Moisés?

hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?

17 E contra quais ele se indignou por quarenta anos? Não foi contra os que pecaram, cujos corpos caíram no deserto?

Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?

18 E a quem ele jurou que não entrariam no seu repouso, senão aos que foram desobedientes?

Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?

19 Assim vemos que não puderam entrar por causa da incredulidade.

Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.