< Eclesiastes 7 >

1 Melhor é uma boa reputação do que o bom óleo perfumado; e o dia da morte [é melhor] que o dia de seu nascimento
Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
2 Melhor é ir à casa do luto do que a casa do banquete, [porque] isto é o fim de todos os homens; e os vivos tomam isto em seus corações.
Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
3 Melhor é o sofrimento do que o riso, porque com a tristeza do rosto o coração se aperfeiçoa.
Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
4 O coração dos sábios está na casa do luto, mas o coração dos tolos [está] na casa da alegria.
Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
5 Melhor é ouvir a repreensão do sábio do que alguém ouvir a canção dos tolos;
Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
6 Pois o riso dos tolos é como o ruído de espinhos debaixo de uma panela; também isto é futilidade.
For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
7 Verdadeiramente a opressão faz até o sábio enlouquecer, e o suborno corrompe o coração.
For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
8 Melhor é o fim das coisas do que o princípio delas; melhor é o paciente de espírito do que o arrogante de espírito.
Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
9 Não te apresses em teu espírito para te irares, porque a ira repousa no colo dos tolos.
Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
10 Nunca digas: Por que os dias passados foram melhores que os atuais? Pois nunca com sabedoria perguntarias isso.
Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
11 A sabedoria é tão boa quanto uma herança; ela é um proveito para os que veem a luz do sol;
Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
12 porque a sabedoria serve de proteção, assim como o dinheiro serve de proteção; mas a vantagem do conhecimento é que a sabedoria dá vida ao seu dono.
For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
13 Observa a obra de Deus, pois quem poderá endireitar o que ele entortou?
Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
14 No dia da prosperidade, alegra-te; mas no dia da adversidade, considera; pois Deus faz um em contraposição ao outro, para que o homem não consiga descobrir o que haverá depois dele.
På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
15 Tudo [isto] vi nos meus dias de futilidade: há justo que perece em sua justiça, e há perverso que prolonga [sua vida] em sua maldade.
Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
16 Não sejas justo demais, nem sejas sábio demais; para que destruirias a ti mesmo?
Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
17 Não sejas perverso demais, nem sejas tolo; para que morrerias antes de teu tempo?
Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
18 É bom que retenhas isto, e também não retires tua mão disto, pois quem teme a Deus escapa de tudo isto.
Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
19 A sabedoria fortalece ao sábio, mais do que dez homens de autoridade que estejam na cidade.
Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
20 Verdadeiramente não há homem justo sobre a terra, que faça o bem, e nunca peque.
For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
21 Além disso, não dês atenção a todas as palavras que forem ditas, para que não venhas a ouvir que teu servo te amaldiçoa;
Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
22 Pois teu coração sabe que também tu já amaldiçoaste a outros.
For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
23 Tudo isto investiguei com sabedoria. Eu disse: Terei para mim mais sabedoria; porém ela ficava [ainda] mais longe de mim.
Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
24 Quem pode encontrar o que está distante e tão profundo?
Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
25 Decidi em meu coração conhecer, investigar e buscar a sabedoria e a razão; e saber o mal que há na tolice e na loucura das maluquices.
Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
26 E eu encontrei uma coisa mais amarga que a morte: a mulher cujo coração são redes e armadilhas, e suas mãos são amarras; quem for bom perante Deus escapará dela; mas o pecador ficará preso nela.
Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
27 Olha isto: (diz o pregador, enquanto ele procurava entender [as coisas], uma por uma)
Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
28 Aquilo que minha alma tem buscado, ainda não achei; um homem entre mil eu achei; mas uma mulher entre todas estas não achei.
Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
29 Eis que somente achei isto: que Deus fez os homens corretos, porém foram eles que buscaram muitos desejos ruins.
Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.

< Eclesiastes 7 >