Atos 9
1 E Saulo, ainda assoprando ameaças e mortes contra os discípulos do Senhor, foi ao chefe dos sacerdotes.
Men Saulus frøste endå av trugsmål og mord mot Herrens læresveinar, og han gjekk til øvstepresten
2 E pediu-lhe cartas para Damasco, para as sinagogas, para que se achasse alguns deste caminho, tanto homens como mulheres, ele [os] trouxesse presos a Jerusalém.
og bad honom um brev til Damaskus, til synagogorne der, at um han fann nokre som høyrde «den vegen» til, både menner og kvinnor, han då kunde føra deim bundne til Jerusalem.
3 E indo, aconteceu que chegando perto de Damasco, repentinamente brilhou ao redor dele uma luz do céu.
Men då han drog fram og kom nær til Damaskus, lyste det brått eit ljos frå himmelen um honom.
4 E caindo em terra, ouviu ma voz lhe dizendo: Saulo, Saulo, por que me persegues?
Og han fall ned på jordi og høyrde ei røyst som sagde til honom: «Saul, Saul, kvi forfylgjer du meg?»
5 E ele disse: Quem és, Senhor? E ele [disse]: Eu sou Jesus, a quem tu persegues.
Han sagde: «Kven er du, Herre?» Og han svara: «Eg er Jesus, han som du forfylgjer.
6 mas levanta-te, e entra na cidade; e [ali] te será dito o que deves fazer.
Men statt upp og gakk inn i byen, so skal det verta sagt deg kva du hev å gjera.»
7 E os homens que viajavam com ele pararam emudecidos, ouvindo, de fato, a voz, porém não vendo ninguém.
Men dei menner som var i ferdalag med honom, stod forstøkte då dei høyrde røysti, men såg ingen.
8 E Saulo se levantou da terra e, tendo aberto seus olhos, não via ninguém; e sendo guiado pela mão, levaram-no a Damasco.
Saulus reiste seg då upp frå jordi; men då han opna augo, såg han ingen ting. Dei leidde honom då ved handi og førde honom inn i Damaskus.
9 E ele estava três dias sem ver; e não comeu, nem bebeu.
Og i tri dagar såg han ikkje, og ikkje åt eller drakk han.
10 E havia em Damasco um certo discípulo, de nome Ananias; e disse-lhe o Senhor em visão: Ananias! E ele respondeu: Eis-me aqui, Senhor!
Men det var ein læresvein i Damaskus med namnet Ananias, og til honom sagde Herren i ei syn: «Ananias!» Han svara: «Her er eg, Herre!»
11 E o Senhor lhe [disse]: Levanta-te, e vai a rua chamada Direita, e pergunta na casa de Judas por um chamado Saulo, de Tarso; porque que ele ora.
Og Herren sagde til honom: «Statt upp og gakk til den gata, som er kalla den beine, og spør i Judas’ hus etter ein mann frå Tarsus, med namnet Saulus; for sjå, han bed,
12 E ele viu em visão que um homem, de nome Ananias, entrava, e sobre ele punha a mão, para que voltasse a ver.
og han hev i ei syn set ein mann med namnet Ananias, som kom og lagde handi på honom, so han skulde få syni att.»
13 E Ananias respondeu: Senhor, eu ouvi de muitos sobre este homem, quantos males ele tem feito aos teus santos em Jerusalém;
Men Ananias svara: «Herre, eg hev høyrt av mange um denne mannen, kor mykje vondt han hev gjort mot dine heilage i Jerusalem.
14 E aqui ele tem poder dos chefes dos sacerdotes para prender a todos os que invocam o teu nome.
Og her hev han fullmagt frå øvsteprestarne til å binda alle deim som kallar på ditt namn.»
15 Mas o Senhor lhe disse: Vai, porque este me é um vaso escolhido para levar meu nome diante dos gentios, e dos reis, e dos filhos de Israel;
Men Herren sagde til honom: «Gakk du! for han er meg ein utvald reidskap til å bera mitt namn fram for heidningar og kongar og Israels born.
16 Porque eu mostrarei a ele o quanto ele deve sofrer por causa do meu nome.
For eg vil syna honom kor mykje han skal lida for mitt namn skuld.»
17 E Ananias foi, e entrou na casa; e pondo as mãos sobre ele, disse: Irmão Saulo, o Senhor, [que é] Jesus, aquele que apareceu a ti no caminho, me enviou para que tu voltes a ver, e sejas cheio do Espírito Santo.
So gjekk Ananias burt og kom inn i huset og lagde henderne på honom og sagde: «Saul, bror! Herren hev sendt meg, Jesus, han som synte seg for deg på vegen der du kom, so du skal få syni att og verta fyllt med den Heilage Ande.»
18 E logo lhe caíram como que escamas dos olhos, e imediatamente voltou a ver; e levantando-se, foi batizado.
Og straks fall det liksom flas frå augo hans, og han fekk syni att med det same, og han stod upp og vart døypt,
19 E ao comer, ele se fortaleceu. E Saulo ficou alguns dias com os discípulos [que estavam] em Damasco.
og han tok føda og styrkte seg. So vart han verande nokre dagar hjå læresveinarne i Damaskus.
20 E logo nas sinagogas pregava a Cristo, [dizendo] que aquele era o Filho de Deus.
Og straks forkynte han Jesus i synagogorne, at han er Guds Son.
21 E todos os que o ouviam ficavam admirados, e diziam: Não é este aquele que em Jerusalém tentava destruir aos que invocavam este nome? E [não foi] para isso [que] ele veio aqui, para os levar presos aos chefes dos sacerdotes?
Og alle dei som høyrde det, vart reint frå seg av undring og sagde: «Er ikkje dette han som i Jerusalem rudde ut deim som påkallar dette namnet? og han var komen hit til å føra deim bundne til øvsteprestarne!»
22 Mas Saulo se esforçava muito mais, e confundia aos judeus que habitavam em Damasco, provando que aquele era o Cristo.
Men Saulus vart enn sterkare, og han målbatt jødarne som budde i Damaskus, med di han synte at denne er Messias.
23 E passados vários dias, os judeus tiveram conselho entre si para o matarem.
Men då mange dagar var lidne, samrådde jødarne seg um å slå honom i hel.
24 Mas as ciladas deles foram conhecidas por Saulo; e eles vigiavam as portas, tanto de dia como de noite, para poderem matá-lo.
Men rådgjerdi deira vart kunnig for Saulus. Dei vakta og portarne både dag og natt for å slå honom i hel.
25 Porém os discípulos, tomando-o de noite, levaram-no abaixo pelo muro em um cesto.
Men læresveinarne tok honom um natti og slepte honom ut igjenom muren, med di dei let honom ned i ei korg.
26 E Saulo, tendo vindo a Jerusalém, procurava se juntar aos discípulos; mas todos tinham medo dele, não crendo que fosse discípulo.
Då han no kom til Jerusalem, prøvde han å halda seg til læresveinarne, og alle var rædde honom, av di dei ikkje trudde at han var ein læresvein.
27 Mas Barnabás, tomando-o consigo, trouxe [-o] aos apóstolos, e contou-lhes como no caminho tinha visto ao Senhor, e tinha lhe falado, e como em Damasco tinha falado ousadamente no nome de Jesus.
Men Barnabas tok og førde honom til apostlarne, og han fortalde deim korleis han såg Herren på vegen, og at han tala til honom, og korleis han i Damaskus lærde frimodig i Jesu namn.
28 E ele estava junto deles, entrando e saindo em Jerusalém;
So gjekk han då inn og ut med deim i Jerusalem og lærde frimodig i Herrens namn,
29 E falando ousadamente no nome do Senhor; falava e discutia também contra os gregos; mas eles procuravam matá-lo.
og han tala med dei græsktalande jødarne og gav seg i ordskifte med deim. Dei lagde seg då etter å slå honom i hel.
30 E os irmãos, ao perceberem [isto], o levaram até Cesareia, e o enviaram a Tarso.
Men då brørne fekk vita det, førde dei honom ned til Cæsarea og sende honom derifrå til Tarsus.
31 Então as igrejas por toda a Judeia, e Galileia, e Samaria, tinham paz, e eram edificadas; e andando no temor do Senhor, e [na] consolação do Espírito Santo, se multiplicavam.
So hadde då kyrkjelyden fred yver heile Judæa og Galilæa og Samaria, og han uppbygde seg og ferdast i otte for Herren og voks ved tilstyrkjing av den Heilage Ande.
32 E aconteceu que, Pedro, passando por todos [os lugares], veio também aos santos que habitavam em Lida.
Og det hende seg, då Peter for ikring alle stader, at han og kom til dei heilage som budde i Lydda.
33 E ali ele achou a um certo homem chamado Enéas, que havia oito anos que jazia numa cama, que era paralítico.
Men der fann han ein mann med namnet Æneas, som i åtte år hadde lege sengfast og var lam.
34 E Pedro lhe disse: Enéas, Jesus Cristo te cura; levanta-te, e faz tua cama. E logo ele se levantou.
Og Peter sagde til honom: «Æneas! Jesus Kristus lækjar deg; statt upp og reid upp sengi di sjølv!» Og straks stod han upp.
35 E todos os que habitavam em Lida e Sarona o viram, os quais se converteram ao Senhor.
Og dei såg honom, alle dei som budde i Lydda og Saron; og dei vende um til Herren.
36 E havia em Jope uma certa discípula, de nome Tabita, que traduzido se diz Dorcas. Esta estava cheia de boas obras e doações que ela fazia [aos necessitados].
I Joppe var det ei læresyster med namnet Tabita, som er utlagt: Dorkas. Ho var rik på gode gjerningar og sælebotsgåvor som ho gav.
37 E aconteceu naqueles dias, que tendo ela ficado doente, morreu; e tendo a lavado, puseram-na no compartimento superior.
Men det hende seg i dei dagarne, at ho vart sjuk og døydde. Dei vaska henne då og lagde henne på ein sal.
38 E como Lida era perto de Jope, os discípulos, ao ouvirem que Pedro estava ali, mandaram-lhe dois homens, rogando [-lhe] que não demorasse a vir a eles.
Og då Lydda ligg nær ved Joppe, og læresveinarne hadde høyrt at Peter var der, sende dei tvo menner til honom og bad: «Ver ikkje leid um du lyt fara hit til oss!»
39 E Pedro, tendo se levantado, foi com eles; o qual chegou, e [o] levaram ao compartimento superior, e todas as viúvas o rodearam, chorando, e mostrando [-lhe] as túnicas e roupas que Dorcas tinha feito quando estava com elas.
Peter stod upp og vart med deim; og då han kom dit, førde dei honom uppå salen. Og alle enkjorne stod ikring honom og gret og synte fram dei kjolar og klædningar som Tabita hadde gjort medan ho var hjå deim.
40 Mas Pedro, pondo para fora a todas; pôs-se de joelhos, e orou; e virando-se para o corpo, disse: Tabita, levanta-te; E ela abriu seus olhos, e vendo a Pedro, sentou-se.
Men Peter let deim alle ganga ut, og fall på kne og bad; og han vende seg til liket og sagde: «Tabita, statt upp!» Og ho opna augo sine, og då ho såg Peter, sette ho seg upp.
41 E ele, dando-lhe a mão, levantou-a; e tendo chamado aos santos, e às viúvas, apresentou-a viva.
Og han gav henne handi og reiste henne upp og ropa på dei heilage og enkjorne og stelte henne fram livande.
42 E isto ficou conhecido por toda Jope, e muitos creram no Senhor.
Dette vart kunnigt yver heile Joppe, og mange kom til tru på Herren.
43 E aconteceu que ele ficou muitos dias em Jope, com um certo Simão curtidor.
So vart det til det at han vart verande mange dagar i Joppe hjå ein som heitte Simon, ein garvar.
