2 Samuel 23

1 Estas são as últimas palavras de Davi. Disse Davi filho de Jessé, Disse aquele homem que foi levantado alto, O ungido do Deus de Jacó, O suave em cânticos de Israel:

Dette er Davids siste ord: «So lyder ordi frå David, Isaisonen, so lyder ordi frå mannen som vart upphøgd, han som Jakobs Gud hev salva, Israels ljuvlege songmeister:

2 O espírito do SENHOR falou por mim, E sua palavra foi em minha língua.

Herrens Ande hev tala i meg, ordi hans er på tunga mi.

3 O Deus de Israel disse, Falou-me o Forte de Israel: O dominador dos homens será justo. Dominador em temor de Deus.

Israels Gud hev tala so, Israels berg hev sagt til meg: Den som råder og gjer rett millom menn, den som rikjer i otte for Gud;

4 Será como a luz da manhã quando sai o sol, Da manhã sem nuvens; Quando a erva da terra brota Por meio do resplendor depois da chuva.

han likjest på dagsprett når soli renn, ein morgon forutan skyer, når graset grønkast i sol etter regn.

5 Não está minha casa com Deus? Pois ele fez comigo um pacto perpétuo, Ordenado em todas as coisas, e será guardado; pois não é dele que brotará toda a minha salvação e todo o meu desejo?

Er det’kje so med mitt hus hjå Gud? Han gjorde ævelegt samband med meg, feste og trygde meg heilt og fullt. Ja, alt som vert meg til frelsa og gleda, det let han visseleg veksa åt meg.

6 Mas os malignos serão todos eles como espinhos arrancados, os quais ninguém toma com a mão;

Men uvyrdor likjest alle på utkasta tornar, ein vil ikkje taka i deim med hender.

7 Em vez disso o que quer tocar neles, Arma-se de ferro e de haste de lança, e são queimados em seu lugar.

Lyt ein røra deim væpnar ein seg med jarn og med spjotskaft; so set ein eld på deim og brenner deim på flekken.»

8 Estes são os nomes dos valentes que teve Davi: Josebe-Bassebete, o taquemonita, principal dos capitães: era este Adino o eznita, que matou em uma ocasião sobre oitocentos homens.

Dette er namni på dei djervaste stridsmennerne åt David: Joseb-Bassebet, tahkmoniten, den fremste av kjemporne, han som svinga spjotet yver åtte hundrad falne på ein gong.

9 Depois deste, Eleazar, filho de Dodô de Aoí, foi dos três valentes que estavam com Davi, quando desafiaram aos filisteus que se haviam juntado ali à batalha, e subiram os de Israel.

Næst honom kom Eleazar, son åt Dodi, son åt ein ahohit. Han var ein av dei tri stridsmennerne som var med David, då filistarane samla seg til strid og svivyrde deim då Israels-mennerne drog seg attende.

10 Este, levantando-se, feriu aos filisteus, até que sua mão se cansou, e ficou grudada em sua espada. Aquele dia o SENHOR fez grande salvação; e voltou-se o povo depois dele somente para tomar o despojo.

Men han heldt stand og hogg laust på filistarane, til dess handi hans trøytna, so ho trena i hop kring sverdet. Og Herren gav ein stor siger den dagen. Etterpå hadde folket berre å snu um og fylgja med honom og plundra.

11 Depois deste foi Samá, filho de Agé araíta: que havendo os filisteus se juntado em uma aldeia, havia ali um terreno cheio de lentilhas, e o povo havia fugido diante dos filisteus:

Næst honom kom Samma, son åt Age, ein hararit. Ein gong stemnde filistarane i hop og vart til ein heil flokk. Der var ein åkerteig full av linsor. Folket rømde for filistarane.

12 Ele então se parou em meio do terreno e defendeu-o, e feriu aos filisteus; e o SENHOR fez uma grande salvação.

Då tok han post midt på åkerteigen og verna honom, og slo filistarane. Herren gav ein stor siger.

13 E três dos trinta principais desceram e vieram em tempo da colheita a Davi à cova de Adulão: e o acampamento dos filisteus estava no vale de Refaim.

Ein gong drog tri av dei tretti fremste kararne ned, og kom i skurdonni til David i Adullams-helleren, medan ein filistarflokk låg i læger i Refa’imsdalen.

14 Davi então estava na fortaleza, e a guarnição dos filisteus estava em Belém.

David var då i fjellborgi, samstundes med at ein filistarpost låg i Betlehem.

15 E Davi teve desejo, e disse: Quem me dera a beber da água da cisterna de Belém, que está à porta!

David fekk slik hug og sagde: «Gjev einkvan vilde gjeva meg vatn å drikka frå brunnen ved byporten i Betlehem!»

16 Então os três valentes irromperam pelo acampamento dos filisteus, e tiraram água da cisterna de Belém, que estava à porta; e tomaram, e trouxeram-na a Davi: mas ele não a quis beber, mas derramou-a ao SENHOR, dizendo:

Då braut dei tri stridsmennerne seg gjenom filistarlægret, auste vatn or brunnen ved byporten i Betlehem og bar det til David. Men han vilde ikkje drikka det, men helte det ut for Herren.

17 Longe seja de mim, ó SENHOR, que eu faça isto. Eis de beber eu o sangue dos homens que foram com perigo de sua vida? E não quis bebê-la. Os três valentes fizeram isto.

For han sagde: «Aldri i verdi, Herre, vil eg gjera dette! Skulde eg drikka blodet av dei mennerne som gjekk av stad og våga livet sitt?» Og han vilde ikkje drikka det. - Sovore hadde dei tri stridsmennerne gjort.

18 E Abisai irmão de Joabe, filho de Zeruia, foi o principal dos três; o qual levantou sua lança contra trezentos, que matou; e teve nome entre os três.

Abisai, bror åt Joab Serujason, var den fremste av tri andre. Ein gong svinga han spjotet sitt yver tri hundrad falne. Han hadde eit stort namn millom dei tri;

19 Ele era o mais preeminente dos três, e o primeiro deles; mas não chegou aos três primeiros.

han var visseleg meir vyrd enn nokon annan i dette trimannslaget; og han var hovding yver dei hine. Men upp til dei tri fyrste nådde han ikkje.

20 Depois, Benaia filho de Joiada, filho de um homem esforçado, grande em feitos, de Cabzeel. Este feriu dois leões de Moabe: e ele mesmo desceu, e feriu um leão em meio de um fosso no tempo da neve:

Benaja Jojadason var son til ein djerv og dådrik mann frå Kabse’el. Han slo dei tvo Ariel i Moab. Det var han som steig ned ein snøversdag og drap løva i brunnen.

21 Também feriu ele a um egípcio, homem de grande estatura; e tinha o egípcio uma lança em sua mão; mas desceu a ele com um cajado, e arrebatou ao egípcio a lança da mão, e o matou com sua própria lança.

Han drap og den egyptaren som var so sjåleg. Endå egyptaren hadde spjot i hand, gjekk han på honom berre med ein stav. Han reiv spjotet ut or handi på egyptaren og drap honom med hans eige spjot.

22 Isto fez Benaia filho de Joiada, e teve nome entre os três valentes.

Sovore hadde Benaja Jojadason gjort. Han hadde eit stort namn millom dei tri stridsmennerne.

23 Dos trinta foi o mais preeminente; mas não chegou aos três primeiros. E Davi o pôs em seu conselho.

Han var meir vyrd enn nokon av dei tretti. Men upp til dei tri nådde han ikkje. David sette honom inn i livvakti si.

24 Asael irmão de Joabe foi dos trinta; Elanã filho de Dodô de Belém;

Til dei tretti høyrde: Asael, bror åt Joab, Elhanan Dodoson frå Betlehem,

25 Samá harodita, Elica harodita;

Samma frå Harod, Elika frå Harod,

26 Heles paltita, Ira, filho de Iques, de Tecoa;

Heles, paltiten, Ira Ikkesson frå Tekoa,

27 Abiezer de Anatote, Mebunai husatita;

Abiezer frå Anatot, husatiten Mebunnai,

28 Zalmom aoíta, Maarai de Netofate;

ahotiten Salmon, netofatiten Maharai,

29 Helebe filho de Baaná de Netofate, Itai filho de Ribai de Gibeá dos filhos de Benjamim;

netofatiten Heleb Ba’anason, Ittai Ribaison frå Gibea i Benjamins-ætti,

30 Benaia piratonita, Hidai do ribeiro de Gaás;

Benaja, ein piratonit, Hiddai frå Ga’asdalarne,

31 Abi-Albom de Arbate, Azmavete barumita;

arbatiten Abi-Albon, barhumiten Azmavet,

32 Eleaba de Saalbom, Jônatas dos filhos de Jásen;

sa’alboniten Eljahba, Bene-Jasen, Jonatan,

33 Samá de Harar, Aião filho de Sarar de Harar.

harariten Samma, arariten Ahiam Sararsson,

34 Elifelete filho de Aasbai filho do maacatita; Eliã filho de Aitofel gilonita;

Elifelet, son åt Ahasbai, son åt ma’akatiten, Eliam Ahitofelsson frå Gilo,

35 Hezrai do Carmelo, Paarai arbita;

Hesro frå Karmel, arbiten Pa’arai,

36 Igal filho de Natã de Zobá, Bani gadita;

Jigal Natansson frå Soba, gaditen Bani,

37 Zeleque de Amom, Naarai de Beerote, escudeiro de Joabe filho de Zeruia;

ammoniten Selek, be’erotiten Naharai, våpnsveinen åt Joab Serujason,

38 Ira itrita, Garebe itrita;

jitriten Ir, jitriten Gareb,

39 Urias, o heteu. Entre todos, trinta e sete.

hetiten Uria. I alt var dei sju og tretti.