2 Coríntios 5

1 Porque sabemos que, se nossa casa terrestre deste tabernáculo se desfizer, temos um edifício de Deus, uma casa não feita por mãos, [mas] eterna, nos céus. (aiōnios g166)

For me veit, at um vår likams jordiske hus vert nedrive, so hev me ein bygnad av Gud, eit hus som ikkje er gjort med hender, ævelegt i himmelen. (aiōnios g166)

2 Porque nesta [casa] gememos, desejando sermos revestidos de nossa habitação do céu;

For ogso medan me er i dette huset, sukkar me, av di me stundar etter å verta yverklædde med vårt hus frå himmelen,

3 Dado que, se estivermos vestidos, não seremos achados nus.

so sant me skal verta funne påklædde, ikkje nakne.

4 Pois de fato nós, os que estamos neste tabernáculo, gememos pressionados, não porque queremos ser despidos, mas sim, revestidos; para que a mortalidade seja devorada pela vida.

For me som er i denne hytta, sukkar under byrdi, av di me ikkje vil verta avklædde, men yverklædde, so det døyelege kann verta gløypt av livet.

5 E para isto mesmo que Deus nos preparou, ele que também deu o penhor do Espírito.

Men den som laga oss just til dette, er Gud, som og gav oss Anden til pant.

6 Por isso sempre temos confiança, e sabemos que, enquanto habitarmos no corpo, estamos ausentes do Senhor.

Difor er me alltid frimodige, og veit, at so lenge me er heime i likamen, er me burte frå Herren;

7 (Pois andamos pela fé, e não pela vista).

for me ferdast i tru, men ikkje i syn.

8 Temos, porém, confiança, e queremos mais deixar o corpo, e habitar com o Senhor;

Me er då frimodige og hyggjer oss meir til å koma burt frå likamen og koma heim til Herren.

9 Por isso também desejamos muito ser agradáveis a ele, quer presentes [no nosso corpo], quer ausentes;

Difor, anten me er heime eller burte, set me vår æra i å vera honom til hugnad.

10 Pois todos devemos comparecer diante do Tribunal de Cristo, para que cada um receba o pagamento das coisas que fez no corpo, seja bem ou mal.

For me skal alle verta openberra for Kristi domstol, so kvar kann få att det som er verka ved likamen, etter det han hev gjort, anten godt eller vondt.

11 Conhecendo, pois, o temor ao Senhor, persuadimos as pessoas para a fé, e a Deus somos claramente visíveis; mas espero, também, que estejamos claramente visíveis em vossas consciências.

Då me soleis kjenner otten for Herren, prøver me å vinna menneskje, men for Gud er me openberre; eg vonar og å vera openberr for dykkar samvit.

12 Porque não nos recomendamos novamente para vós; mas damos oportunidade de vos orgulhardes de nós; para que tenhais [o que responder] aos que se orgulham da aparência, e não do coração.

Ikkje rosar me oss sjølve atter for dykk, men me gjev dykk høve til å rosa dykk av oss, so de kann hava noko å setja imot deim som rosar seg av det dei er i det ytre og ikkje i hjarta.

13 Pois se nós enlouquecemos, é para Deus; se estamos sensatos, é para vós.

For um me er frå vitet, so er det for Gud, og um me er med sans og samling, so er det for dykk.

14 Porque é o amor de Cristo que nos controla; pois temos certeza que, se um morreu por todos, logo todos morreram.

For Kristi kjærleik tvingar oss,

15 E ele morreu por todos, para que os que vivem não vivam mais para si, mas sim, para aquele que por eles morreu e ressuscitou.

då me hev gjort upp med oss sjølve at ein døydde for alle, difor hev dei alle døytt. Og han døydde for alle, so dei som liver, ikkje lenger skal liva for seg sjølve, men for honom som døydde og stod upp att for deim.

16 Portanto daqui em diante a ninguém conhecemos segundo a carne, e ainda que também tenhamos conhecido a Cristo segundo a carne, todavia agora não o conhecemos [assim].

Difor kjenner me heretter ikkje nokon etter kjøtet; um me og hev kjent Kristus etter kjøtet, so kjenner me honom no ikkje lenger soleis.

17 Portanto, se alguém está em Cristo, uma nova criatura [é]; as coisas velhas já passaram, eis que tudo se fez novo.

Difor, um nokon er i Kristus, so er han ein ny skapning; det gamle hev forgjengest, sjå, alt hev vorte nytt!

18 E tudo isto [vem] de Deus, o qual por Jesus Cristo nos reconciliou consigo, e nos deu o ministério da reconciliação.

Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg sjølv ved Kristus og gav oss forlikstenesta.

19 Porque Deus estava em Cristo reconciliando consigo ao mundo, não lhes atribuindo seus pecados; e pôs em nós a palavra da reconciliação.

For i Kristus forlikte Gud verdi med seg sjølv, so han ikkje tilreknar deim misgjerningarne deira, og hev lagt forliksordet ned i oss.

20 Assim, pois, nós somos embaixadores da parte de Cristo, como se Deus rogasse por nós; [por isso], rogamos em Cristo: Reconciliai-vos com Deus.

So er me då sendebod i staden for Kristus, liksom Gud sjølv gav fyreteljing gjenom oss. Me bed i staden for Kristus: Lat dykk forlika med Gud!

21 Pois ele fez com que aquele que não conheceu pecado [se tornasse] pecado por nós; para que nós nele fôssemos feitos justiça de Deus.

Den som ikkje visste av synd, hev han gjort til synd for oss, so me skal verta rettferdige for Gud i honom.