1 Coríntios 4

1 Que as pessoas nos considerem como servidores de Cristo, e guardiões dos mistérios de Deus.

Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!

2 Além disso, exige-se dos guardiões que cada um seja fiel.

Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.

3 Quanto a mim, pouco me importa ser julgado por vós, ou por qualquer juízo humano; nem eu julgo a mim mesmo.

Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.

4 Porque em nada me sinto culpável; mas nem por isso estou justificado; porém quem me julga é o Senhor.

For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.

5 Então nada julgueis antes do tempo, até que o Senhor venha, o qual também trará à luz as coisas ocultas nas trevas, e manifestará as intenções dos corações; e então cada um receberá de Deus a aprovação.

Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.

6 E isto, irmãos, fiz a comparação relativa a mim e a Apolo por causa de vós; para que em nós aprendais a não fazer suposições além do que está escrito; para que não fiqueis arrogantes por preferir um contra o outro.

Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.

7 Pois quem te faz diferentemente superior? E o que tens tu, que não tenhas recebido? E se o recebeste, por que te orgulhas, como se não o tivesse recebido?

For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?

8 Vós já estais satisfeitos, já estais ricos, e reinastes sem nós; e bom seria se vós reinásseis, para que também nós reinássemos convosco.

De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!

9 Pois acho que Deus colocou a nós, os apóstolos, por último, como sentenciados à morte; pois somos como espetáculo ao mundo, tanto aos anjos como aos seres humanos.

For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.

10 Nós [somos] loucos por causa de Cristo, mas vós sábios em Cristo; nós fracos, mas vós fortes; vós ilustres, mas nós desonrados.

Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.

11 Até esta presente hora sofremos fome e sede, e estamos nus, e somos golpeados, e não temos morada certa.

Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,

12 E ficamos exaustos, trabalhando com as nossas próprias mãos; somos insultados, e bendizemos; somos perseguidos, e nós suportamos.

og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;

13 Somos blasfemados, e respondemos humildemente; somos feitos como a escória do mundo, e como o lixo de todos, até agora.

me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.

14 Não escrevo estas coisas para vos envergonhar; mas sim, para [vos] advertir como a meus amados filhos.

Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.

15 Porque ainda que tivésseis dez mil tutores em Cristo, contudo não [tendes] muitos pais. Porque eu vos gerei em Cristo Jesus por meio do Evangelho.

For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.

16 Portanto eu vos chamo para que sejais meus imitadores.

Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!

17 Por isso eu vos enviei Timóteo, que é meu filho amado e fiel no Senhor; ele vos lembrará dos meus caminhos em Cristo, como por todos os lugares eu ensino em cada igreja.

Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.

18 Mas alguns andam arrogantes, como se eu não fosse até vós.

Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.

19 Porém logo irei vos visitar, se o Senhor quiser; e [então] conhecerei, não as palavras dos que andam arrogantes, mas sim o poder [deles].

Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.

20 Porque o Reino de Deus não [consiste] de palavras, mas sim de poder.

For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.

21 Que quereis? Que eu venha até vós com a vara [da disciplina], ou com amor e espírito de mansidão?

Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?