Romanos 12

1 Rogo-vos pois, irmãos, pela compaixão de Deus, que apresenteis os vossos corpos em sacrifício vivo, santo e agradável a Deus, que é o vosso culto racional.

So legg eg dykk då på hjarta, brør, ved Guds miskunn, at de må bjoda fram likamarne dykkar til eit offer som er livande og heilagt og hugnadlegt for Gud - det er dykkar åndelege gudstenesta -

2 E não vos conformeis com este mundo, mas transformai-vos pela renovação do vosso entendimento, para que experimenteis qual seja a boa, agradável, e perfeita vontade de Deus. (aiōn g165)

og skikka dykk ikkje likt med denne verdi, men umlagast med uppatnying av hugen dykkar, so de kann prøva kva som er Guds vilje: det gode og hugnadlege og fullkomne. (aiōn g165)

3 Porque pela graça, que me é dada, digo a cada um dentre vós que não saiba mais do que convém saber, mas que saiba com temperança, conforme a medida da fé que Deus repartiu a cada um.

For ved den nåde som eg hev fenge, segjer eg til kvar og ein millom dykk, at han ikkje skal tenkja høgre um seg enn han bør tenkja, men tenkja visleg, alt etter som Gud hev tiletla kvar sitt mål av tru.

4 Porque assim como em um corpo temos muitos membros, e nem todos os membros tem a mesma operação,

For liksom me hev mange lemer på ein likam, men ikkje alle lemerne hev den same gjerning,

5 Assim nós, que somos muitos, somos um só corpo em Cristo, mas membros uns dos outros.

soleis er me mange ein likam i Kristus, men kvar for seg er me kvarannans lemer.

6 De modo que, tendo diferentes dons, segundo a graça que nos é dada, ou seja profecia, seja ela segundo a medida da fé;

Og sidan me hev ulike nådegåvor alt etter den nåde som me hev fenge, so lat oss, um me hev profetgåva, bruka henne etter som me hev tru til,

7 Ou seja ministério, seja em ministrar; ou o que ensina em ensinar;

eller um me hev ei tenesta, taka vare på tenesta, eller um ein er lærar, på lærdomen,

8 Ou o que exorta, em exortar; o que reparte, em simplicidade; o que preside, com cuidado; o que exercita misericórdia, com alegria.

eller um ein skal påminna, på påminningi; den som etlar ut, gjere det i god tru; den som er styrar, vere det med ihuge; den som gjer miskunn, gjere det med gleda!

9 O amor seja não fingido. Aborrecei o mal e apegai-vos ao bem.

Lat kjærleiken utan fals; styggjest ved det vonde, haldt fast ved det gode!

10 Amai-vos cordialmente uns aos outros com amor fraternal, preferindo-vos em honra uns aos outros.

Ver varmhjarta mot kvarandre i broderkjærleik; kappast um å visa kvarandre vyrdnad!

11 Não sejais vagarosos no cuidado: sede fervorosos no espírito, servindo ao Senhor;

Ver ikkje lunka i dykkar ihuge; ver brennande i åndi; ten Herren!

12 Alegrai-vos na esperança, sede pacientes na tribulação, perseverai na oração;

Ver glade i voni, toluge i trengsla, trottuge i bøni!

13 Comunicai com os santos nas suas necessidades, segui a hospitalidade;

Syn samhug med dei heilage i deira trong, legg vinn på gjestmildskap!

14 Abençoai aos que vos perseguem, abençoai, e não amaldiçoeis:

Velsigna deim som forfylgjer dykk; velsigna, og banna ikkje!

15 Alegrai-vos com os que se alegram; e chorai com os que choram;

Gled dykk med dei glade og gråt med dei gråtande!

16 Sede unânimes entre vós; não ambicioneis coisas altivas, mas acomodai-vos às humildes; não sejais sábios em vós mesmos;

Ver samlyndte med kvarandre; trå ikkje etter det høge; men haldt dykk gjerne til det låge; ver ikkje sjølvkloke!

17 A ninguém torneis mal por mal; procurai as coisas honestas, perante todos os homens.

Gjev ikkje nokon att vondt for vondt; legg vinn på det som godt er, for alle manns åsyn!

18 Se for possível, quanto estiver em vós, tende paz com todos os homens.

So framt det er mogelegt, so haldt de på dykkar sida fred med alle menneskje!

19 Não vos vingueis a vós mesmos, amados, mas dai lugar à ira, porque está escrito: Minha é a vingança; eu recompensarei, diz o Senhor.

Hemn dykk ikkje sjølve, mine kjære, men gjev vreiden umrøme! For det stend skrive: «Meg høyrer hemnen til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.»

20 Portanto, se o teu inimigo tiver fome, dá-lhe de comer: se tiver sede, dá-lhe de beber; porque, fazendo isto, amontoarás brazas de fogo sobre a sua cabeça.

Um då fienden din er hungrig, so gjev honom mat; er han tyrst, so gjev honom drikka! for når du gjer det, sankar du gloande kol på hovudet hans.

21 Não te deixes vencer do mal, mas vence o mal com o bem.

Lat ikkje det vonde vinna yver deg, men vinn du yver det vonde med det gode!