< Apocalipse 18 >
1 E depois destas coisas vi descer do céu outro anjo, que tinha grande poder, e a terra foi iluminada da sua glória.
Etter alt dette så jeg en engel komme ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og hans herlighet skinte som lyset fra lyskastere over jorden.
2 E clamou fortemente com grande voz, dizendo: É caída, é caída a grande Babilônia, e é feita morada de demônios, e coito de todo o espírito imundo, e coito de toda a ave imunda e aborrecível.
Han ropte med kraftig stemme:”Den store byen Babylon har falt. Den har blitt et sted der demonene bor, et oppholdssted for alle onde ånder, en plass der motbydelige rovfugler samler seg.
3 Porque todas as nações beberam do vinho da ira da sua fornicação, e os reis da terra fornicaram com ela; e os mercadores da terra se enriqueceram da abundância de suas delícias.
Dommen har falt over den prostituerte, over byen som trakk med seg verdens folk i sine seksuelle utskeielser og ble årsak til at de nå må drikke Guds vredes vin. Makthaverne i alle verdens land har ligget med henne. Forretningsfolk i hele verden har blitt rike på hennes ufattelige luksus og overflod.”
4 E ouvi outra voz do céu, que dizia: sai dela, povo meu, para que não sejas participante dos seus pecados, e para que não recebas das suas pragas.
Så hørte jeg en annen stemme fra himmelen si:”Dra bort fra henne, mitt folk, slik at dere ikke synder sammen med henne og må gjennomgå den samme straffen som hun får.
5 Porque já os seus pecados se acumularam até ao céu, e Deus se lembrou das iniquidades dela.
Syndene hennes har blitt stablet opp på hverandre og rekker helt til himmelen. Gud har ikke glemt det onde hun har gjort.
6 Tornai-lhe como ela vos tem dado, e duplicai-lhe em dobro conforme as suas obras: no cálice em que vos deu de beber dai-lhe a ela em dobro.
Dere skal behandle henne slik hun behandlet dere. Gi henne dobbelt igjen for alt hun har gjort. Hun ga andre av sin drikke, så gi henne drikke som er dobbelt så bitter.
7 Quanto ela se glorificou, e em delícias esteve, tanto lhe dai de tormento e pranto; porque diz em seu coração: Estou assentada como rainha, e não sou viúva, e não verei o pranto.
Hun omga seg med luksus og overflod, så la henne få smake sin del av smerte og sorg. Hun sier til seg selv:’Her sitter jeg som dronning, er ingen enke og kommer aldri til å oppleve sorg.’
8 Portanto num dia virão as suas pragas; a morte, e o pranto, e a fome; e será queimada com fogo; porque é forte o Senhor Deus que a julga.
På en og samme dag skjer forandringen, og plagene rammer henne. Hun vil få oppleve død, sorg, hunger, og hun vil bli brent opp av ilden. Mektig er Herren Gud som dømmer henne.
9 E os reis da terra, que fornicaram com ela, e viveram em delícias, a chorarão, e sobre ela prantearão, quando virem o fumo do seu incêndio;
Makthaverne i verden, som tok del i hennes seksuelle utskeielser og nøt hennes luksus, skal gråte og jamre seg når de ser røken stige opp fra de forkullede restene av henne.
10 Estando de longe pelo temor do seu tormento, dizendo: Ai! ai daquela grande Babilônia, aquela forte cidade! pois numa hora veio o teu juízo.
Av frykt kommer de til å stå langt unna for ikke å bli rammet av den samme straffen. De vil rope:’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon, du kraftfulle by! På et øyeblikk har dommen kommet over deg.’
11 E sobre ela choram e lamentam os mercadores da terra; porque ninguém mais compra as suas mercadorias:
Forretningsfolkene på jorden vil sørge og gråte over deg. Det finnes ingen som vil kjøpe varene deres.
12 Mercadorias de ouro, e de prata, e de pedras preciosas, e de pérolas, e de linho fino, e de púrpura, e de seda, e de escarlata; e toda a madeira odorífera, e todo o vaso de marfim, e todo o vaso de madeira preciosíssima, de bronze e de ferro, e de mármore;
Ikke noe marked for gullet og sølvet deres, edelsteinene, perlene, stoff av lin og silke, mørkerødt og lysende rødt tøy, aromatiske tresorter, varer av elfenben, kostbare treslag, kopper, jern og marmor.
13 E canela, e especiaria, e perfume, e unguênto odorífero, e incenso, e vinho, e azeite, e flor de farinha, e trigo, e cavalgaduras, e ovelhas; e mercadorias de cavalos, e de carros, e de corpos e de almas de homens.
Heller ikke krydder, parfyme, salve, røkelse, vin, olivenolje, fint mel, hvete, buskap, sauer og hester, vogner, slaver og krigsfanger.
14 E o fruto do desejo da tua alma foi-se de ti; e todas as coisas gostosas e excelentes se foram de ti, e não mais as acharás.
’Alt det vakre du har lengtet etter, har gått tapt’, roper de.’All luksusen og prakten som du satte så høyt, vil aldri mer tilhøre deg. Alt er borte for alltid.’
15 Os mercadores destas coisas, que por elas se enriqueceram, estarão de longe, pelo temor do seu tormento, chorando, e lamentando,
Ja, forretningsfolkene som ble rike ved å selge dette til henne, vil stå lang unna av frykt for å bli rammet av den samme straffen. De vil gråte og jamre seg og si:
16 E dizendo: Ai, ai daquela grande cidade! que estava vestida de linho fino, e púrpura, e escarlata; e adornada com ouro e pedras preciosas e pérolas! Porque numa hora foram assoladas tantas riquezas.
’Ulykken, ulykken har rammet deg, du kraftfulle by! Du som bar klær av fineste lin, mørkerøde og lysende røde tøy, du som hadde smykker av gull, edelsteiner og perler.
17 E todo o piloto, e todo o que navega em naus, e todo o marinheiro, e todos os que traficam por mar se puseram de longe:
På et øyeblikk forsvant all din rikdom!’ Alle handelsfartøyene, kapteinene, besetningene, ja, alle som lever av å seile på havet, vil stå langt unna.
18 E, vendo o fumo do seu incêndio, clamaram, dizendo: Que cidade é semelhante a esta grande cidade?
Når de ser røken stige opp fra de forkullete restene av henne vil de rope:’Aldri har det eksistert en by som denne!’
19 E lançaram pó sobre as suas cabeças, e clamaram, chorando, e lamentando, e dizendo: Ai, ai daquela grande cidade! na qual todos os que tinham naus no mar se enriqueceram da sua opulência; porque numa hora foi assolada.
De vil strø jord på hodet for å vise sorgen sin, og de vil sørge og rope:’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon, du kraftfulle by! Du som gjorde alle skipsrederne rike i sin lengsel etter luksus. På et øyeblikk har alt gått tapt.’
20 Alegra-te sobre ela, ó céu, e vós, santos apóstolos e profetas; porque já Deus julgou a vossa causa quanto a ela.
Gled dere over hennes skjebne, du himmel og alle dere som tilhører Gud. Dere disipler av Jesus og profeter som bar fram budskapet hans, gled dere. Endelig har Gud dømt henne for det hun gjorde mot dere!”
21 E um forte anjo levantou uma pedra como uma grande mó, e lançou-a no mar, dizendo: Com igual ímpeto será lançada Babilônia, aquela grande cidade, e não será jamais achada
En stor engel løftet opp en stein, stor som en kvernstein, kastet den i havet og sa:”Med den samme kraften skal Babylon, den store byen, bli styrtet i dypet og forsvinne for alltid.
22 E em ti não se ouvirá mais a voz de harpistas, e de músicos, e de flauteiros, e de trombeteiros, e nenhum artífice de arte alguma se achará mais em ti; e ruído de mó em ti mais se não ouvirá:
Aldri mer skal lyden av musikk fra harper, fløyter og trompeter bli hørt i deg. Aldri mer skal håndverkere av noe slag finnes i deg. Aldri mer skal noen male korn i deg.
23 E luz de candeia não mais alumiará em ti, e voz de esposo e de esposa mais em ti se não ouvirá; porque os teus mercadores eram os grandes da terra; porque todas as nações foram enganadas pelas tuas feitiçarias.
Aldri mer skal lampene lyse i deg. Aldri mer skal glade røster fra brud og brudgom bli hørt i deg. Dine kjøpmenn styrte handelen i hele verden, og du bedro alle med din magi og okkultisme.
24 E nela se achou o sangue dos profetas, e dos santos, e de todos os que foram mortos na terra.
På dine gater rant blodet fra profetene som bar fram budskapet ditt. Ja, du passet på at de som tilhører Gud, ble myrdet over hele verden.”