< Apocalipse 16 >

1 E ouvi do templo uma grande voz, que dizia aos sete anjos: Ide, e derramai sobre a terra as sete salvas da ira de Deus.
Og jeg hørte en høi røst fra templet si til de syv engler: Gå avsted og tøm Guds vredes syv skåler ut på jorden!
2 E foi o primeiro, e derramou a sua salva sobre a terra, e fez-se uma chaga má e maligna nos homens que tinham o sinal da besta e que adoravam a sua imagem.
Og den første gikk avsted og tømte sin skål ut på jorden; og det kom en ond og farlig byld på de mennesker som hadde dyrets merke, og som tilbad dets billede.
3 E o segundo anjo derramou a sua salva no mar, e tornou-se em sangue como de um morto, e morreu no mar toda a alma vivente.
Og den annen engel tømte sin skål ut i havet; og det blev til blod som av en død mann, og hver levende sjel i havet døde.
4 E o terceiro anjo derramou a sua taça nos rios e nas fontes das águas, e tornaram-se em sangue.
Og den tredje engel tømte sin skål ut i elvene og i vannkildene; og det blev til blod.
5 E ouvi o anjo das águas, que dizia: Justo és tu, ó Senhor, que és, e que eras, e que serás Santo, porque julgaste estas coisas.
Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du som er og som var, du hellige, at du har dømt således;
6 Porque derramaram o sangue dos santos e dos profetas, também tu lhes deste o sangue a beber; porque disto são dignos.
for blod av hellige og av profeter har de utøst, og blod gav du dem å drikke; de er det verd.
7 E ouvi outro do altar, que dizia: Na verdade, ó Senhor Deus Todo-poderoso, verdadeiros e justos são os teus juízos.
Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
8 E o quarto anjo derramou a sua taça sobre o sol, e foi-lhe dado que abrazasse os homens com fogo.
Og den fjerde engel tømte sin skål ut på solen; og den fikk makt til å brenne menneskene med ild;
9 E os homens foram abrazados com grandes calores, e blasfemaram do nome de Deus, que tem o poder sobre estas pragas; e não se arrependeram para lhe darem glória.
og menneskene brente i svær hete, og de spottet Guds navn, hans som har makt over disse plager, og de omvendte sig ikke til å gi ham ære.
10 E o quinto anjo derramou a sua taça sobre o trono da besta, e o seu reino se fez tenebroso; e mordiam as suas línguas de dor.
Og den femte engel tømte sin skål ut over dyrets trone; og dets rike blev formørket, og de tygget sine tunger av pine,
11 E por causa das suas dores, e por causa das suas chagas, blasfemaram do Deus do céu; e não se arrependeram das suas obras.
Og de spottet himmelens Gud for sine piner og for sine bylder, og omvendte sig ikke fra sine gjerninger.
12 E o sexto anjo derramou a sua taça sobre o grande rio Euphrates; e a sua água secou-se, para que se preparasse o caminho dos reis do oriente.
Og den sjette engel tømte sin skål ut i den store elv Eufrat; og vannet i den tørket bort, forat der skulde ryddes vei for kongene fra Østen.
13 E da boca do dragão, e da boca da besta, e da boca do falso profeta, vi sair três espíritos imundos, semelhantes a rãs.
Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profets munn kom ut tre urene ånder som lignet padder;
14 Porque são espíritos de demônios, que fazem sinais; os quais vão aos reis de todo o mundo, para os congregar para a batalha, naquele grande dia de Deus Todo-poderoso.
for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag.
15 Eis que venho como ladrão. bem-aventurado aquele que vigia, e guarda os seus vestidos, para que não ande nú, e não se vejam as suas vergonhas.
Se, jeg kommer som en tyv; salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam.
16 E congregaram-nos no lugar que em hebreu se chama Armageddon.
Og han samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.
17 E o sétimo anjo derramou a sua taça no ar, e saiu uma grande voz do templo do céu, do trono, dizendo: Está feito.
Og den syvende engel tømte sin skål ut i luften; og en høi røst kom fra templet i himmelen, fra tronen, og sa: Det er skjedd!
18 E houve vozes, e trovões, e relâmpagos, e um grande terremoto, qual nunca houve desde que há homens sobre a terra: tal foi este tão grande terremoto.
Og det kom lyn og røster og tordener, og det kom et stort jordskjelv, et slikt som ikke har vært fra den tid menneskene blev til på jorden, et sådant jordskjelv, så stort.
19 E a grande cidade fendeu-se em três partes, e as cidades das nações cairam; e a grande Babilônia veio em memória diante de Deus, para ele lhe dar o cálice do vinho da indignação da sua ira
Og den store by blev delt i tre deler, og folkenes byer falt, og Babylon, den store, blev ihukommet for Gud, at den skulde få begeret med hans strenge vredes vin.
20 E toda a ilha fugiu; e os montes não se acharam.
Og hver ø vek bort, og fjell blev ikke funnet.
21 E sobre os homens caiu do céu uma grande saraiva, como do peso de um talento; e os homens blasfemaram de Deus por causa da praga da saraiva: porque a sua praga era mui grande.
Og et svært hagl, som en hundre pund, falt ned fra himmelen på menneskene, og menneskene spottet Gud for haglets plage; for plagen av det var meget stor.

< Apocalipse 16 >