< Apocalipse 14 >

1 E olhei, e eis que estava o Cordeiro sobre o monte de Sião, e com ele cento e quarenta e quatro mil, que em suas testas tinham escrito o nome de seu Pai.
Nå så jeg Lammet stå på Sions fjell. Sammen med Lammet sto de 144 000, som hadde Lammets navn og hans Fars navn skrevet i sine panner.
2 E ouvi uma voz do céu, como a voz de muitas águas, e como a voz de um grande trovão; e ouvi uma voz de harpistas, que tocavam com as suas harpas.
Jeg fikk høre stemmer fra himmelen. Stemmene lød som lyden av store vannmasser, og som drønn av torden, som et helt orkester av harper.
3 E cantavam um como cântico novo diante do trono, e diante dos quatro animais e dos anciãos: e ninguém podia aprender aquele cântico, senão os cento e quarenta e quatro mil que foram comprados da terra.
Disse tusener av mennesker som sto for Guds trone, for de fire skikkelsene, de 24 lederne i himmelen, og de sang en ny sang. Ingen kunne lære seg denne sangen uten de 144 000 som hadde blitt kjøpt fri fra jorden.
4 Estes são os que não estão contaminados com mulheres: porque são virgens. Estes são os que seguem o Cordeiro para onde quer que vai. Estes são os que dentre os homens foram comprados por primícias para Deus e para o Cordeiro.
Det er de som har holdt seg borte fra avgudsdyrkelse og har bevart sin åndelige renhet. De følger Lammet hvor det enn går. De har blitt kjøpt fri fra jordens alle mennesker, som en første innhøsting til Gud og Lammet.
5 E na sua boca não se achou engano; porque são irrepreensíveis diante do trono de Deus.
De har aldri løyet for noen, de er skyldfri.
6 E vi outro anjo voar pelo meio do céu, e tinha o evangelho eterno, para proclama-lo aos que habitam sobre a terra, e a toda a nação, e tribo, e língua, e povo. (aiōnios g166)
Etter dette fikk jeg se en annen engel. Den fløy tvers over himmelen og hadde et evig gledesbudskap å fortelle for dem som bor på jorden, for alle land, stammer, språk og folk. (aiōnios g166)
7 Dizendo com grande voz: Temei a Deus, e dai-lhe glória; porque vinda é a hora do seu juízo. E adorai aquele que fez o céu, e a terra, e o mar, e as fontes das águas.
Den ropte med kraftig stemme:”Ha respekt for Gud og gi ham æren. Tiden er kommet da han skal dømme. Tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og alle vannkildene.”
8 E outro anjo seguiu, dizendo: É caída, é caída Babilônia, aquela grande cidade, porque a todas as nações deu a beber do vinho da ira da sua fornicação.
En annen engel fulgte etter ham og ropte:”Den store byen Babylon har falt. Denne byen som dro med seg verdens folk i sine seksuelle utskeielser og ble årsak til at de nå må drikke Guds vredes vin.”
9 E seguiu-os o terceiro anjo, dizendo com grande voz: Se alguém adorar a besta, e a sua imagem, e receber o sinal na sua testa, ou na sua mão,
Så fulgte en tredje engel som ropte med kraftig stemme:”Alle som tilber udyret, bildet av udyret og bærer udyret sitt merke i sin panne eller på hånden,
10 Também o tal beberá do vinho da ira de Deus, que se deitou puro no cálice da sua ira; e será atormentado com fogo e enxofre diante dos santos anjos e diante do Cordeiro.
de vil også måtte drikke av Guds vredes vin. Ublandet har den blitt fylt opp i Guds vredes beger. De vil bli plaget med ild og svovel foran Guds engler og Lammet.
11 E o fumo do seu tormento sobe para todo o sempre; e não tem repouso nem de dia nem de noite os que adoram a besta e a sua imagem, e aquele que receber o sinal do seu nome. (aiōn g165)
Røken fra deres plager vil stige opp i all evighet. De vil ikke få noen lindring verken dag eller natt. Dette rammer alle disse som tilber udyret og bildet av det og som tar på seg merket med udyrets navn. (aiōn g165)
12 Aqui está a paciência dos santos: aqui estão os que guardam os mandamentos de Deus e a fé de Jesus.
Her gjelder det at de som tilhører Gud, har langvarig utholdenhet og holder fast ved Guds befalinger og troen på Jesus.”
13 E ouvi uma voz do céu, que me dizia: Escreve: bem-aventurados os mortos que desde agora morrem no Senhor. Sim, diz o espírito; para que descancem dos seus trabalhos, e as suas obras os sigam.
Jeg hørte en stemme fra himmelen som sa:”Skriv dette ned: Lykkelige er de som fra og med nå dør mens de trofast følger Herren Jesus! Ja, sier Guds Ånd, de skal få hvile fra sitt strev og deres gode gjerninger følger med dem!”
14 E olhei, e eis uma nuvem branca, e assentado sobre a nuvem um semelhante ao Filho do homem, que tinha sobre a sua cabeça uma coroa de ouro, e na sua mão uma foice aguda.
Jeg fikk se en hvit sky. På den satt noe som lignet en menneskesønn. Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.
15 E outro anjo saiu do templo, clamando com grande voz ao que estava assentado sobre a nuvem: Lança a tua foice, e sega; pois já é vinda a hora de segar, porquanto já a seara da terra está madura.
En engel kom nå ut fra templet og ropte med kraftig stemme til ham som satt på skyen:”Det er tid til å høste! La din sigd svinge over jorden, for avlingen er moden.”
16 E aquele que estava assentado sobre a nuvem lançou a sua foice à terra, e a terra foi segada.
Han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og avlingen på jorden ble samlet inn.
17 E saiu do templo, que está no céu, outro anjo, o qual também tinha uma foice aguda.
Enda en engel kom ut fra templet i himmelen. Han hadde også en skarp sigd.
18 E saiu do altar outro anjo, que tinha poder sobre o fogo, e clamou com grande voz ao que tinha a foice aguda, dizendo: Lança a tua foice aguda, e vindima os cachos da vinha da terra, porque já as suas uvas estão maduras.
Så kom en engel ut fra alteret i templet. Han hadde makt over ilden og ropte med kraftig stemme til engelen som hadde den skarpe sigden:”Ta sigden og skjær av drueklasen fra jordens vinstokk, for druene er modne.”
19 E o anjo lançou a sua foice à terra e vindimou as uvas da vinha da terra, e lançou-as no grande lagar da ira de Deus.
Da svingte engelen sigden over jorden og skar av drueklasen og kastet druene i Guds vredes store vinpresse.
20 E o lagar foi pisado fora da cidade, e saiu sangue do lagar até aos freios dos cavalos, por mil e seiscentos estádios.
Druene ble trampet til mos i vinpressen utenfor byen. Fra pressen fløt en strøm av blod som var så dyp at den ville nådd opp til bislet på en hest, og strømmen var 1 600 stadier lang.

< Apocalipse 14 >