Salmos 94

1 Ó Senhor Deus, a quem a vingança pertence, ó Deus, a quem a vingança pertence, mostra-te resplandecente.

Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!

2 Exalta-te, tu, que és juiz da terra: dá a paga aos soberbos.

Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!

3 Até quando os ímpios, Senhor, até quando os ímpios saltarão de prazer?

Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?

4 Até quando proferirão, e falarão coisas duras, e se glóriarão todos os que obram a iniquidade?

Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.

5 Reduzem a pedaços o teu povo, e afligem a tua herança.

Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.

6 Matam a viúva e o estrangeiro, e ao órfão tiram a vida.

Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.

7 Contudo dizem: O Senhor não o verá; nem para isso atenderá o Deus de Jacob.

Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»

8 Atendei, ó brutais dentre o povo; e vós, loucos, quando sereis sábios?

Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?

9 Aquele que fez o ouvido não ouvirá? e o que formou o olho não verá?

Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?

10 Aquele que argue as gentes não castigará? e o que ensina ao homem o conhecimento não saberá?

Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?

11 O Senhor conhece os pensamentos do homem, que são vaidade.

Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.

12 Bem-aventurado é o homem aquém tu castigas, ó Senhor, e a quem ensinas a tua lei;

Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,

13 Para lhe dares descanço dos dias maus, até que se abra a cova para o ímpio.

til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.

14 Pois o Senhor não rejeitará o seu povo, nem desamparará a sua herança.

For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.

15 Mas o juízo voltará à retidão, e segui-lo-ão todos os retos do coração.

For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.

16 Quem será por mim contra os malfeitores? quem se porá por mim contra os que obram a iniquidade?

Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?

17 Se o Senhor não tivera ido em meu auxílio, a minha alma quase que teria ficado no silêncio.

Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.

18 Quando eu disse: O meu pé vacila; a tua benignidade, Senhor, me susteve.

Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»

19 Na multidão dos meus pensamentos dentro de mim, as tuas consolações recrearam a minha alma.

Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.

20 Porventura o trono de iniquidade te acompanha, o qual forja o mal por uma lei?

Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?

21 Eles se ajuntam contra a alma do justo, e condenam o sangue inocente.

Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.

22 Mas o Senhor é a minha defesa; e o meu Deus é a rocha do meu refúgio.

Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.

23 E trará sobre eles a sua própria iniquidade; e os destruirá na sua própria malícia: o Senhor nosso Deus os destruirá.

Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.