Salmos 83

1 Ó Deus, não estejas em silêncio; não te cales, nem te aquietes, ó Deus.

Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!

2 Porque eis que teus inimigos fazem tumulto, e os que te aborrecem levantaram a cabeça.

For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!

3 Tomaram astuto conselho contra o teu povo, e consultavam contra os teus escondidos.

Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.

4 Disseram: Vinde, e desarreiguemo-los para que não sejam nação, nem haja mais memória do nome de Israel.

Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»

5 Porque consultaram juntos e unânimes; eles se aliam contra ti:

For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.

6 As tendas de Edom, e dos ismaelitas, de Moab, e dos agarenos,

Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,

7 De Gebal, e de Ammon, e de Amalek, de Palestina, com os moradores de Tiro.

Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.

8 Também Assyria se ajuntou com eles: foram ajudar aos filhos de Lot (Selah)

Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)

9 Faze-lhes como aos madianitas; como a Sisera, como a Jabin na ribeira de Kison.

Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!

10 Os quais pereceram em Endor; tornaram-se como estrume para a terra.

Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.

11 Faze aos seus nobres como a Oreb, e como a Zeeb e a todos os seus príncipes, como a Zebah e como a Zalmuna;

Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!

12 Que disseram: Tomemos para nós as casas de Deus em possessão.

deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»

13 Deus meu, faze-os como um tufão, como a aresta diante do vento.

Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!

14 Como o fogo que queima um bosque, e como a chama que incendeia as brenhas,

Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,

15 Assim os persegue com a tua tempestade, e os assombra com o teu torvelinho.

soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!

16 Encham-se de vergonha as suas faces, para que busquem o teu nome, Senhor.

Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!

17 Confundam-se e assombrem-se perpetuamente; envergonhem-se, e pereçam.

Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!

18 Para que saibam que tu, a quem só pertence o nome de Jehovah, és o altíssimo sobre toda a terra.

Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!